Mange ganger har jeg tenkt på at vi burde kanskje ha en vakthund eller noe? Alarm har man jo, men noen ganger hadde det vert kjekt å ha en ekstra beskyttelse når man f.eks er ute å går tur. Man vet jo aldri hvem en møter?
Men nå har vi ikke behov for dette lengre. For sønnen i huset har lært seg karate. Og med en slik tøffing, så kan man jo være trygg.
9 kommentarer:
Du trenger ikke være redd med en sånn superhelt i huset!
Fantastisk bra! Imponerende! :)
Imponerende er ordet :)
Ellers savner jeg Bertil litt - også av denne grunnen. Når han smilte til folk som nærmet seg huset, fikk de respekt for ham. Selv om han aldri bet noen i hele sitt liv (ikke engang katta...), så tror jeg nok han ville gjort det om noen hadde angrepet oss.
Ønsker meg en Leonberger, men har ikke klart å overtale mannfolket ennå...
Som mangeårig utøver av både jujutsu og kickboksing ser man lovende takter her. :D
Som mangeårig utøver av både jujutsu og kickboksing ser man lovende takter her. :D
Blant annet blir man så rask at man lett dobbeltposter... :P
hihihi,,,,skikkelig tøffing det der:-)
Du kan trygt være trygg nå! Herlig!
Karate er ikke så dumt å kunne.
Tøff kar deet der:-)
Legg inn en kommentar