Farvel Vilja...

Fyttigrisen. Jeg blir så forbanna!!

I kveld ringte de. Noen som hadde kjørt på Vilja. Akkurat på samme stedet som Georg.
-Her flytter vi langt derifra for å unngå slike veier. Vågsbygdveien og katt, er ingen god kombinasjon.
Men hvorfor skulle hun absolutt gå ned dit hele tiden?

Men Vilja har jo aldri vært noe glad i flyttingen. Hun trivdes egentlig aldri så godt her, og var nok nede i gamlehuset og deromkring hele tiden.

Men jeg er i alle fall glad for at de som kjørte på henne ringte og sa i fra. Det er ikke mange som gidder det engang.

Stakars Vilja. Hun hadde ikke en lett start på livet heller. Og har egentlig kjempet seg igjennom hele tiden.
Når hun kom til oss, så måtte hun kjempe mot Lille Grå. Så hadde hun en god periode sammen med Georg.
Men så ble jo han også overkjørt.
Hun likte aldri Lise heller. Men nå i de siste ukene ble de jo ganske gode venner. Huff.. så trist dette her.
Bare en katt sier mange. Joda. Men de blir jo en del av familien. Og det er alltid så trist når slikt skjer.
Hvorfor kunne hun ikke bare holdt seg her? Med friområde som nærmeste nabo, så er det jo et katteparadis. Men sta dumme jenta mi. Ned til hovedveien.. laaangt herifra. Der skulle hun går.
Selv om vi holdt henne inne i flere uker om gangen for å venne henne til dette stedet. Slapp henne ut kun i bånd de første ukene også. Men neida.
Hun var borte i flere uker om gangen. Men siste tiden kom hun alltid hjem hver kveld. 

Hvil i fred, kjære gullejenta. Håper du treffer Georg, og at dere kan leke igjen. 

Krise i drivhuset!!

Det har regnet katter, hunder og hester de siste ukene.
Og siden jeg flyttet drivhuset så ser det ut som det lekker.
Jeg har jo tatt silikon overalt. Men ikke langs gulvet. Tadaaaaaah!! -svømmebasseng!

Så da må jeg ta ut teppene og henge de til tørk. Får håpe værmeldingen stemmer da.

Guddamej så kjedelig. Rot overalt. Og mugg!!
Plantene mugner lett når det blir då vått. -jeg blir ganske muggen jeg og.

Har nå fått klippet ned det meste. Men denne fuchsiaen får stå litt til. Stikling fra i sommer som er blitt riktig så fin. Navn? Anyone??

Årets siste gulrøtter. Vel vi kan vel konkludere med at nei. -jeg er ingen bonde. Får bare ikke til dette her!!

Jaja. Får la drivhuset stå og tørke noen dager. Håper ikke de værste minusgradene kommer riktig enda.

Ny drivhusovn må jeg også ha. Huff.

Begge to?

Ikke ofte de er inne begge to. Men denne helgen har det vært mere sofa enn ellers.

Og jeg har benyttet kvelden til å rydde i drivhuset litt. Kan det ikke være koselig ute, så får vi lage det litt koselig inne.

Og nå? Litt trøstebaileys.

Rådyr et helvete!!

Se det ja.
Her kommer man hjem fra jobb. Glad og lystig kjører man opp innkjørselen. Ny gresstrimmer har man kjøpt, steinbedsplanter og en ny rose.
Det er sol. Littegranne varmt. Og en flott hagekveld ligger foran meg.

Men da sier naboen: Det har vært rådyr hos oss.. vi har ingen roser!
Og jeg.. tror ikke helt på det, går opp i hagen min for å sjekke, runder hjørnet og ser det med èn gang.

Ikke èn roseknopp igjen. Ikke èn!!
Alle rosene er spist opp. Knoppene er sirlig knepet av av ivrige rådyrtenner. =(&(/$&%##/&%$%)!!!

Og liljene.. joda. Hver eneste liljeknopp er klippet av av de samme forbaskede tennene.
Rådyrklovene har satt hånlige spor i beddene også.

Phloxen.. Sherbert Cocktail.. Helt klippet av!!

Jeg løper febrilsk rundt for å se om noen er spart. Men nei.. alle rosene er blitt klippet. 
Heldigvis er det to tre små knopper på Constanse Spry som de har oversett. Det er jo en trøst.

Så nå er det krig her.

Kjørte rett ned til hagesenteret og kjøpte Blodmel.

Får prøve det først.
I en bøtte blandes sånn ca:

2 L vann
2-3 store korker med Salmiakk.
2-3 dl Blodmel.

Blandes godt så blodmelet løser seg opp.

Oasis skjæres i biter og legges i blodmelblandingen i bøtta. Lar de trekke en stund før de blir festet på pinner og satt rundt i hagen.

Resten av blodmelet ble strødd rundt rosene og rundt inngangene til hagen fra skogen. Håper dette hjelper litt.
Etterpå går jeg ut å henger litt sølvpapirstrimler i trærne rundt her. Sikkert bare tull.. men vi prøver.
Fyttigrisen så ergelig dette var da!!

Men over til noe litt hyggeligere da.

Steinbed! Det har jeg aldri hatt. Så når den nye hagen her har så mye fjell. Så må jeg jo prøve da.
Den ene knausen her har en stor sprekk. Renset bort all lyng og rogn som hadde klart å så seg her. Og nå er det erstattet med jord og grus og noen steinbedsplanter.
Semprevivum i forskjellige farger. En alpina-sak, og en slags variegert hagepute jeg kjøpte her om dagen.
Blir gøy å se om dette fungerer da.

Jaja.. ut å henge opp folie gitt..

Story of my life- UPDATE

Kom over denne her på http://absolutelymadness.tumblr.com/ og måtte bare dele.
Akkurat denne beskriver på en måte mitt liv..
Hver gang jeg prøver å si noe så blir det sånn..
Jeg mener jo selfølgelig at jeg er JENTA her.. åååårrhhgg... sånn går det når man skriver i full fart.

PMS

Rett og slett dritsur. Alt er kjedelig. Alle er dumme. Jeg er kjukk. Kattene maser. Gubben gjør ikke det jeg vil. Barna hører ikke etter. Sola er for gul.

Men denne er jo fin.

Hva skal man si? Hva skal man gjøre?

Jeg sitter nå her i morgenkåpen enda. Har stirret på tv`en nå siden i går i 4 tiden. Hvorfor? Det er vel det vi alle lurer på. Hvorfor?

Ute siler regnet ned. Som en venninde skrev på facebook. Himmelen gråter.
Jeg skjønner ingenting.

Rosinhjerne

Ærlig talt.. jeg husker jo søren meg ikke noenting lengre!!??
Hva er det som skjer?

I dag morges på vei til jobb, så kom jeg på.. sånn omtrent midt i krysset at jeg hadde lovet sjefen å hente han på vei til jobb.
For å si det sånn. Hadde politiet sett meg, så hadde jeg blitt buret inne på en dag mere enn livstid. Himmel..  Ikke mange Amerikanske actionfilmer som kan måle seg med den svingen jeg tok da hukommelsen bestemte seg for å trå inn.

Så da jeg "elegant" svingte inn i boligområde der han bor. Så kunne jeg f*** meg ikke huske hvor i svarten mannen bodde!
Måtte ringe.. Så flaut. 15 min for sen var jeg også.
+ At bilsetet på den siden var gjennomblaut, fordi gjett.. jo JEG hadde glemt å lukke bilvinduet på den siden i går. Og i natt regnet det de berømte kattene og hundene.
Og hva gjør man da? Jo man tørker setet febrilsk med ermet på den hvite genseren man har, sånn to sekunder før man faktisk finner huset til sjefen.

Enden av visa var at han ikke skulle sitte på alikevel. Hjemmekontor. Hahha!

Anyhuuu. Poenget er, at jeg husker ingenting. Alt bare blir en grøt.

Og rosen ute. Ja hva heter nå de da?? Merkelappene som jeg så elegant liksom har satt ned. Er.. MIA.
Tipper de er gått til samme dimensjonen som alle hagehanskene og sekatørene.
Så nå sitter jeg her da med opptil flere roser som er totalt ukjente.
Jeg kan da ikke ha ukjente vesener rundtom i hagen heller?

Den hvite rosen på bildet under. Hvilken er da det? Litt sånn gulhvit er den kanskje. Antar en klaserose.
De andre vet jeg heldigvis.
Men det er alt for mange uten navn her nå.

Og de røde liljene.. si meg. Hvorfor skulle jeg kjøpe røde liljer??? Aner ikke hvor i huleste de kommer ifra.

Så en liten iphonerunde i hagen.

Det er som opptil to kolleger har nevnt i dag. Rosinhjerne. Jepp. Det kommer vel med alderen da.

Drivhussorg (og litt Appsgleder)

I dag måtte jeg ta en tur til i drivhuset å se hvordan ståa egentlig var... og det var ikke bra.

Selv med dobbel bobleplast gikk det ikke. Jeg har ikke hatt mulighet til å ha drivhusovnen på full styrke. Sikringene ryker bare her, desverre.
Siden vi fikk varmepumpe som går på samme kontakten. Så går det ikke.
Vi må rett og slett ha mer strøm inn til huset. Og det er jo ikke gjort i en vending. Men-men...

Snøen ligger fin og hvit i hagen. Kattene synes ikke det er så stas. Men Jørgen er da med hvis jeg våger meg til drivhuset.

Her er sorgen... Pellisene mine. De største og fineste. Jeg klipte dem ikke ned i år for å gi dem mere styrke i kulda. De er ikke bare tørre.. men helt myke i alle stilker. Her er det ikke håp nei. Snufs!!!
Min vakre Westdale appleblossom...  Til venstre i bildet er den vakre Pandorea Jasminoides fra Orchis i Portugal. Bladene er helt brune og svarte. Men jeg gir den ikke opp enda da. Det er litt grønt hvis jeg skraper på stammen.

Men Oliventreet og Agapanthusen ser ut til å klare seg fin-fint. Det er jo godt!!
Men de skal jo liksom tåle en støyt.


Fuchsiaene står som tørre pinner i pottene. Men tror det er liv i noen av dem når jeg skraper i barken. Så håpet er da lysegrønt.

Men alle pellisene.. snufs-snufs!!

Noen andre som stortrives da, er Camelliaene. Heldigvis!! Flere av dem strutter med knopper.

Jeg har prøvd å holde varmen i drivhuset oppe, i de kaldeste periodene med stearinlys. Fikk et tips om dette av en bekjent som selger drivhus. Vet ikke om det hjelper så mye. Men noe varme avgir de jo i små lukkede rom. Og koselig er det lell...

Mye lys i mørket fra to små stearinlys på gulvet? Hehe. Jeg setter dem på grusen der inne med god avstand fra alt. Skulle de velte så brenner jeg i alle fall ikke ned hele sulamitten!

 

Ja vinteren er ikke over på lenge enda.. får bare håpe det ikke blir såååå himla kaldt.. sukk. Får begynne Pellisstiklingsjakten jeg da..

MEN.. i mens kan jeg kose meg gløgg med noe annet. Appstore!!  Jeg vet ikke hvor lenge denne har eksistert. Men oppdaterte Mac`en i dag, og fikk da Appstore. Gøy for meg!! Samme og mange andre Apps som for Iphone, og Ipad, men nå på Mac`en. Så Selfølgelig ble jo Angy Bird lastet ned først. Jaaaaaaaaa!!!
Mange svindyre greier der. Men mange gratis og billige også, heldigvis. Hehee.

Nei, nei og atter Neeei!!! Dette er bare umulig!

Ja da var vi godt og vel inne i 2011!! Yeyyy!! -Yeyy? For hva da? Vel.. blanke ark og alt det der er jo alltid kjekt. Så joda.. vi sier yeyyy!

Så hva har man da av fordeler sånn tidlig på året? Bortsett fra blanke ark, mener jeg? JO.... billig julegodteri. Yeeyy!!

Men i dag gikk jeg på en smell.. en megasmell... skuffelsen var så stor at den faktisk fylte hele rommet. Vi måtte nesten bygge ut, så stor var den.

Jeg er ikke så himla glad i julegodteri egentlig. Men det er noen gullkorn der. Blandt annet konfekt. Elsker konfekt!
Men After Eight!! After Eight!! Love it! Så når jeg kom på butikken i dag, og gikk forbi hyllen med ja.. julegodteri på tilbud, så sto den der å lyste. After Eight!! Sikkert ikke så mye billigere, men ga meg en god unnskyldning til å raske med meg en pakke.

Men så kom jeg hjem da. Og etter en kjapp kompemiddag, så var det jo plass til en fantastisk kombinasjon av sjokolade og mint.
Men skrekken slo i mot meg da jeg åpnet pakken.. lukten av marsipan?!?!?!?!?!?!

Jeg stirrer på pakken.. her er det noe som ikke stemmer.. hva er denne rare fargen? Og hva står det på siden her?

 

Limited edition, Marzipan flavor.... Marzipan flavor???  Hva er dette her???
Men vi er da åpne for nye ting, åpne for å utvide våre horisonter... så vi slenger denne inn i serien av: 
TurboLotte tester!

Så TurboLotte tester After Eight Marzipan flavor.
Vanligvis når jeg tester tar jeg for meg både design, utseende smak osv... Men her har jeg bare en ting å si og et spørsmål:

Fytterakkernsåutroligkvalmt!!! Hvemihulesteerdetsomvilhasånneeklegreiersomdetteherreda???

Terningkast -1

Ikke kødd med klassikere. Dette er like teit som Cherry Coke.

Forresten, så er Turbolotte.com nå tilpasset for Iphone og mobil. Prøv!!

Bloggkalender Luke 9. Herlighet...heeerliiiiiighheeeet altså!!

Luke 9!! Og vi fortsetter rett fram.. samme hvem vi støter på.. vi går.. OK. Ferdig.

I dag har jeg vært sånn "god mor" joooda. Glitrende smil, blomstrete forkle, krøllete hår og vennlige ord. Eller noe i den duren.

I hvertfall var det ikke så krise som denne stakkars faren her. Jeg blir helt kvalm bare av tanken. Men må man, så må man.. Huff.

Men, anyhuuuuu.. Pepperkakehus ja. Joda. Det ble nå det. -På et vis.

Historien er som følger:
Jeg, optimistisk og glad, drar fram deig, former, mel og forkler.
Lillegutt, full av forventninger står på krakken. Stor kjevel, liten kjevle.

Mor kjevler. Lillegutt kjevler. Lillegutt blir lei. Lillegutt vil spille Nintendo....
Mor står igjen alene. Prøver å oppmuntre.
Lillegutt kommer tilbake. Spiser litt deig. Trykker ut en mann som mister hodet når han blir snurret rundt i lufta.
Lillegutt blir dritlei. Vil spille Nintendo.
Mor lager ferdig veggene og tak, pipe, dør.. skjærer ut vinduer. -Ja for vi er jo SÅ kreative. ..
Inn i ovnen.
Kikker nøye. Tar ut å legger på benken.
Roper på Lillegutt igjen. Prøver å være positiv, oppmuntrende. På TV baker alle barn. Snille og stille. Leende med røde kinn. Lillegutt vil ikke. Han bare vifter med hånden og går...
Mor står igjen alene. Kjevler. Trykker ut former. Hjerter, griser, menner... Inn i ovnen.
Begynner å smelte sukker i steikepanna......

Det går fint. Mor tenker at hun ikke skjønner hvorfor folk mener det er så stress å lime sammen pepperkakehus med smeltet sukker. Hun har da aldri brent seg?
Monteringen begynner. Alt er skjevt. Men man kjører på med godt mot.
Lillegutt bryr seg ikke. Ser på TV. Ignorerer alle oppmuntrende tilrop.
Sukkeret begynner å lukte veldig svidd.. man slår ned varmen.
Det hjelper ikke.
Det ryker. Det svir i øynene. Snart er det værre enn å skjære løk.
Man brenner seg. Au.. faen. -NÅ kommer Lillegutt å vil hjelpe.
Tårene renner. Det er røyk overalt.. hva skjer?

PEPPERKAKENE i ovnen!!!!!!!!!!!!!! Røyken velter ut. Opp med vinduet. Det er helt grått på kjøkkenet. Fedrelandsvennen blir brukt som vifte.
Lillegutt maser. JEG VIL HJELPE!!
Ja-ja.. skal bare få ut røyken.
Lillegutt vil ikke være med lengre. "Det stinker dritt her!"  Lyden av Nintendospillet trenger seg igjennom røyken på kjøkkenet.

Et brett med brendte pepperkaker havner i snøen med et fres.
Naboer blir røyklagte.
Mærry jul my ass!!

 

Ja-ja..... pent? Nei. Koselig? Ikke så veldig. Nødvendig? Ja. 

Hvorfor blir de så sinna?

Hvorfor?
Det er mange windowsbrukere som bare blir så hissige når en nevner Mac.. sorry Sam. Men det er bare så enkelt at alle har da forskjellige behov og hva de liker og ikke? Og det må man jo godta?

Jeg har brukt windows i maaaaaaaange år. Og det er et irritasjonsmoment for meg følgende ting:

• Utroooooolig treg oppstart .-Man kan sette på kaffen og luke i hagen før maskinen er klar.
• Virus.. uansett hvilket antivirus man har.. så kommer det før eller senere. 
• Vedlikehold. Det krever enormt mye vedlikehold for å fungere. 
• Tregt. AAAAlllllt for tregt. 
• Henger seg opp hele tiden. 
• Design. Crap. 

Men som sagt. Alt er etter smak og behov. For meg som trenger maskinen til å surfe på nettet, grafikk, bilderedigering og "kontorarbeide" hvis en kan kalle det det. Så finnes det ikke noe bedre.
Jeg var også IMOT før. Men jeg var vel mest sjalu egentlig. Mac ser jo alltid så mye stiligere ut. Uansett hvordan man vrir og vrenger på det.
Og det irriterte meg, simpelthen.
Men.. så krøp jeg til korset for vel ca 9 mnd siden tror jeg? Og for meg så har en ny verden åpnet seg. Kan jeg ikke få lov å være fornøyd med det da? Hvorfor må så mange windosbrukere rakke ned på Mac?
Kan vi ikke bare alle være venner og godta at vi er forskjellige? Herreminhatt...

Ref diskusjoner på twitter og i blogger som ikke skal være nevnt, for å unngå flere krangler.

Om å være skuffet.

Bloggene er fulle av glede, blomster, unger... rosa og happy for tiden. Joda.
Det er klart at det er hyggelig å lese om alt som er greit.
Om gamle stoler som blir hvite og nye. Om planter som blomstrer etter måneder med venting.
Om vakre unger på tur i strålende sol.. og alt det der.

Joda, min blogg er også full av slike ting.
Men ikke i dag. I dag er det bilde av en tragisk mais fra drivhuset. Like tragisk som meg.

I dag vil jeg rett og slett være sur og vrang. Det er ikke noe rosa i mitt liv i dag. Det er bare elende og sort, med mørke skyer som henger over. Tåke, regn og vind.. masse vind. Rosebuebøyende vind.
Hvorfor er jeg så sur?
Vel... rett og slett fordi jeg føler meg pyton!!
Man blir løftet opp.. og sluppet ned igjen. Opp... og ned igjen. Men hvor mange ganger skal man orke dette egentlig?
Jeg trodde virkelig at denne gangen var det min tur. Min tur til å få en opptur heeelt opp. Og ikke bare et håp.
Her går man i uuukesvis å venter og venter. Man stirrer på telefonen og venter på at den skal ringe. Panikk! Har glemt laderen på jobb! Får ikke sove. Orker ikke vanne i drivhuset.
Man har et håp. Et håp om at noe skal forandre seg. At livet skal ta en skikkelig opptur. At man kan se seg tilbake til det vonde, å rekke tunge mens man rir inn i solnedgangen.

Men neeeida. Telefonen ringer ikke. Man får bare en mail. En mail på 1 linje... Nedtur. Man er ikke god nok. Man er ikke ønsket. Man kan ingenting. Man er helt ubrukelig. Man er stygg, gammel, feit, lukter vondt, har dårlig ånde, dårlig humor, stygge sko.. ja i det hele tatt så er alt galt med en.

Skuffet. Veldig, veldig skuffet.

Så i dag vil jeg kjenne på det. Jeg vil ikke gå rundt å smile og late som alt er greit. Jeg vil være sur og skuffet. Spille bejewled Blitz. Glemme Frontier Ville.
La tv`en stå på med dårlige programmer. Og så gå og legge meg.

Så kan jeg stå opp i morgen til en ny dag. Nye muligheter. Være sterk, flink, blid og tolmodig. Så ordner det seg nok.
Men ikke i dag. I morgen!

Om ekle mennesker

I dag må jeg treffe et ekkelt menneske.. Grusomt å si? Ja mulig det. Men det er det eneste jeg kommer på.
Jeg er så heldig at jeg har mange fantastiske mennesker rundt meg. Venner, bekjente og familie. Så det holder i massevis.
Og jeg elsker mennesker. Mange, gøye, interessante, rare, merkelige, inspirerende, kreative, morsomme, triste, syke, friske.. alle.
Men jeg takler ikke ekle mennesker.
Og hva er et ekkelt menneske for meg?
Jo.. slike som gjør hva som helst for å fremheve seg selv. Lyver, tråkker på andre, lurer, sniker, spisser albuer.. og alt dette med et falskt smil klistret i ansiktet til en hver tid.
Jeg takler det bare ikke!!!!

Og desverre, i livet så støter vi på disse. Enten vi vil eller ikke. Og vi må bare lære oss å leve med dem.
Jeg er ikke kjent for min tolmodighet, akkurat. Og en av mine svakheter er at jeg som regel ikke klarer å tie still.
Jeg jobbet sammen med et slikt menneske i en lang periode. Jeg slet veldig med å takle det. Har prøvd å prate med vedkommende, rekke ut en hånd -men det var ingen vits, totalt stengt dør der.. synd.
Men så sa en veldig klok dame til meg:
"Tenk på det slik: stakkars h*n som har det så fælt, at h*n må være slem mot andre for å heve seg selv. Når du ser h*n, og h*n oppfører seg dårlig, tenk bare hvor trist det er for h*n at h*n er sånn. "
Og det hjelper faktisk. Det nytter ikke å være sint på dem. Da har de egentlig vunnet. De er ikke verd det.

Men i dag MÅ jeg treffe dette ekle mennesket igjen.
Gruer meg. Jeg liker ikke sånt.
Men jeg vet jo at det ikke er jeg, som har gjort noe galt. Og at dette mennesket antagelig vet, -får jeg håpe, at det er h*n som sliter.

Jeg får manne meg opp, som det så fint heter, smile og ikke vise at jeg blir redd. Redd for at ekkelheten skal smitte.
Jeg kjenner den kryper nedover ryggen min bare jeg ser slike mennesker. Så jeg får gjøre det jeg skal, og så riste det av meg.

Huff.. måtte bare få det ut!!

Er du med i trekningen av ostekakeringen HER?

Godt det ikke bare er meg!

Hurra for Alexander!! Det er i orden å bli forbanna innimellom. Noen ganger så er det rett og slett bare for mye. -Og man koker over.
Og til alle de som hvisker og tisker "herreguuud så barnslig!" når noen klikker litt..
Tenk dere litt om. Det er som regel en grunn til at noen sprekker!

Det er som regel en himla god.. eller mange små gode grunner til at noen sprekker.
Jeg synes det er tegn på at en lever. Mennesker som aldri blir sinte gjør meg litt nervøse.

Lever de? Holder de absolutt alt inne? De er jo som  levende trykkokere! -Og hva gjør de, når trykket blir for stort? Det tør jeg ikke tenke på engang.
Jeg mener.. hvis en blir forbanna, og knuser fiolinen sin, eller hva det nå skal være, så skader man i alle fall ikke noen andre enn seg selv?

Nei takk gud for de som tør å vise litt føleser innimellom. Hyl og skrik. Le og dans, sier nå jeg.


(Bildet er lånt fra: http://hissweetheart.wordpress.com/2008/09/09/)

Om å ikke ha det noe greit

Her på "Det blide Sørland" har vi det jo alltid så "greit"... Joda. Det er jo sant det.
Men faktisk så er det ikke alltid man har det så greit, selv om man svarer "joda!".
Ting er ikke alltid slik som de ser ut.

Hvordan har man det på jobb egentlig? Hvem er den personen som sitter der borte i hjørne. Hun eller han som egentlig tuster mest for seg selv.
"Åh, h*n er jo så sææær. Vil bare være i fred" tenker vi vel ofte?
Særlig Sørlendinger er flinke til å ikke bry seg. Her nede på bibelbelte er vi kjempeflinke til å virkelig ikke bry oss i det hele tatt.

Jeg lurer på om det er litt sånn at en egentlig ikke mener å ikke bry seg, men at vi har på en måte fått printet inn i hodet, at vi ikke skal forstyrre.
Men for guds skyld!! Forstyrr!!

Jeg var på et kurs en gang om Cultural Awareness. Det er det beste kurset jeg noen gang har vært på. Og en ting han repeterte ofte var: "Behind every action, there is a good intention".
Først reagerte vi negativt på dette. Men uten at jeg skal greie ut i det uendelige om dette, så er det jo sant. Jeg tror faktisk ikke at folk alltid mener å være så "dredne" som de ofte kan være. Men det er vel mer som jeg nevner over. Man vil ikke forstyrre... være masete.

Men neste gang dere planlegger en hyttetur, eller en liten tur på byen. Tenk på hvem som sitter ved siden av. Den personen hører kanskje alt. Selv om h*n ikke sier noe. Så kan det faktisk være at den personen hadde satt pris på å bli spurt.

Hvordan snakker vi til hverandre? Når vi er på butikken.. på jobb..
Hvordan svarer vi egentlig når noen spør om noe? Hogger vi tilbake fordi vi er stresset? Hogger vi tilbake fordi vi føler oss kontrollert hvis noen spør om noe vi holder på med?
Eller kanskje den personen faktisk spør for å skaffe seg informasjon? For å være litt "med". Eller rett og slett et klønete forsøk på å være litt sosial?
Skal vi da bare snu ryggen til og himle med øynene? Skal vi alltid anta at den eller de som sitter der ikke er interessert i å være med på noe som helst?

Prøv å tenk litt.. burde vi kanskje være litt snillere med hverandre? Burde vi kanskje tenke litt på at det er ikke sikkert at alle har det så himla greit?

Kanskje den personen på jobb som er gretten og sur har en grunn?
Kanskje den personen som faktisk plutselig gikk i sinne hadde en utrolig god grunn?
Jeg tviler på at noen blir sinte og fortvilet fordi de ikke har noe annet å gjøre.
Kanskje h*n faktisk har kommet til et punkt hvor h*n ikke vet hvor eller hvordan h*n skal klare å komme seg igjennom dagen uten å gråte foran alle sammen?
Det er ikke noe greit å sitte der å se at "alle andre" har et sosialt liv på jobb, og en ikke er en del av det. Latter.. knising.. kaffekrus som klirrer. Mer hvisking og blikk..
Guri så gøy det er når en er med. Men himmel og hav så vondt det er når en blir fryst ut. Eller rett og slett ikke vurdert til å være med i samtalen i det hele tatt?
Det er ikke sikkert at den personen egentlig er så himla opptatt hele tiden, og virker som h*n ikke er interessert.
Spør... inkluder.. smil.
Det teller mye mer enn en tror.

Nå gidder jeg ikke bo her lenger!!!

Jeg er drittlei.. vil ikke bo her lengre..
Og jeg håper da inderlig ikke at dette er en av disse sakene som foreldre har prøvd å si ifra, men at skolen ikke har reagert.
Hva blir det neste?
Jeg bor ikke mange meterene herifra. På vår skole knuses det ruter og brennes søplekasser annenhver dag.. Jeg vil bort!

(VG Nett) En 17 år gammel gutt er siktet for et seksuelt overgrep mot en 9-åring som var på vei til skolen på et tettsted utenfor Kristiansand.

9 åring voldtatt på skoleveien.

Edit: Ja.. jeg vet at det ikke nytter å flytte, og at det skjer ting overalt. Men må få lov til å være provosert, rett og slett. Det har skjedd så mye dritt siden vi flyttet til dette området. Og jeg er lei av det. Men nei.. jeg vet ikke hvor jeg skulle flyttet til som alt er så mye bedre. Kardemommeby kanskje? Men det er jo røvere der også.. Nei sukk jeg vet ikke.

Varme tanker går til den lille gutten og hans familie i en så utrolig vanskelig stund.

Luke nr 15- Hva skjer i skolen for tiden???!!! - Litt sånn sinnainnlegg

Skjønner at er flere enn den NordNorske Nissen som kan bli forbannet for tiden. ( Ref bildet, fikk denne på mail i dag og måtte bare ha den med! )

Jeg har nettopp snakket med skolen.
Jeg vil ikke gå inn på personlige detaljer om hva som er problemet her. Men grunnen til at ingenting av det de lovet oss og det som hun faktisk har krav på, er blitt fulgt opp...

Sykemeldte lærere og andre elever som spiser opp alle ressurser.... Det var enkelt og greit svaret.
Så om mine barn går nedenom og hjem, og ikke får den oppfølgingen som vi faktisk betaler skattepenger for, så er det bare sånn det er. Ikke alle har rett til oppfølging i skolen tydeligvis.
Det verste er jo at i denne klassen er det faktisk elever som bruker de fleste timene på å ligge på gulvet å skrike med bena oppetter veggen. Dette forstyrrer ekstremt flere elever. Men som læreren sa, da jeg spurte om hva de gjorde med dette.
"Nei jeg er jo bare en vikar, og har ikke jobbet så lenge. Så jeg kan jo ingen tips og triks enda."
Da jeg spurte om hvorfor disse elevene eventuelt ikke kunne bli forvist fra klasserommet, fikk jeg denne beskjeden:
"Nei da går de bare å forstyrrer noen andre. Og vi må jo ha respekt for de andre klassene".

Joda, da er det kanskje ikke rart at slike ting som dette skjer på noen læreres julebord?

Men for all del. Det er så mange lærere som er helt fantastiske og som virkelig skulle vært malt i gull. Men desverre virker det som mange ikke får lov til å gjøre jobben sin? At noen regler bestemmer at det er viktigere å sy puter under armene på bråkmakere enn å hjelpe de som faktisk er intressert. Ja ja.. huffameg.
Jeg skjønner meg ikke helt på noe av det jeg. Hadde jeg som foreldre, fått en telefon hjem om at min sønn eller datter drev å knuste ruter på skolen, skøt fyrverkeri i gangene eller lå på gulvet å skrek i timene??!!! Jeg hadde jo virkelig blitt rykende sinna på mine barn. Og jeg hadde gjort alt for å få en slutt på dette. Om så at jeg måtte ta fri fra jobben, sitte i klasserommet personelig og passet på at de ikke forstyrret de andre. Himmel og hav. Det må da gå an å snakke til elevene eller?
I følge den læreren jeg snakket med så kunne de faktisk ikke det.

På skolen har det blitt knust ruter og brent søppelkasser, ikke daglig, men i alle fall ukentlig. Vi vet jo hvem de er. Hvordan kan de bare få fortsette? Dag etter dag?

I følge et av mine barn, pleier denne læreren å stå å skrike i klasserommet.. uten at noen hører etter.. Konsekvenser? -Ingen.. jeg er helt matt.
Vi foreldre har da en PLIKT til å lære barna våres å te seg blant folk eller?? Eller er det bare meg som er helt gal?
Greit nok at vi skal kreve at lærerene skal gjøre jobben sin. Men det er da ikke mulig for dem å gjøre det når barna oppfører seg helt villt? Ærlig talt. Ikke rart de blir sykemelte i hytt og pine. 

Begynner virkelig å helle mot ja til privatskoler her nå jeg. Vet ikke om jeg orker dette mer.

Nå må det da snart være slutt?

Ikke for å klage. Ikke for å gnåle om det. Men hvor mange skuffelser må man svelge før det går litt oppover her snart? Blir helt matt jeg.

Synes ikke det er noe greit i det hele tatt. Så det så.

Drittkø.. men litt frø i alle fall!

For en fryyyyd! Har man hatt en dårlig dag? Ja en slik dag hvor man rett og slett er sliten og dritsur. Ja sånn poddesur, helt uten grunn. Har man hatt slike dager? Du også ja? Ja akkurat. Da vet du hva jeg prater om.

Men så kjører man hjem fra jobb da. Regnet høljer ned. –Eller nei, ikke ned, men sidelengs. Man vingler seg over broen. Bortover veien.. og der. Der er den. Sikkert som amen i kjerka. Køen.. den laaange sneglende køen med røde øyne. Hurramegrundt.
Man hører Red hot Chilipeppers for n`te gang på P4. Det er kaldt.
Turen ut fra kontoret og de 20 meterene bort til bilen har gjort sitt for at man er klissvåt og fryser. Varmeapparatet går for fullt.
Godt inne i tunell nr 1. Plutselig får en helt hetta. Herreminhatt så vaaaarmt!!!! Det er null oksygen igjen i kupèen. Rett ute av tunellen åpner jeg vinduet bare litt for å få inn litt luft. Og DA… da kommer den lastebilen som MÅ kjøre over den eneste kjempepytten i motsatt kjøreretning. Og gjett hvem som sitter kliss våt på hele venstre side av ansiktet og skulderen, mens vannet drypper fra luggen og ned i øynene? Joda.. jeg…….

Skal vel ikke klage.. ser værre ut på Vestlandet..

Men så kommer man hjem da. Til varm stue. Varm mat, smilende barn og uberkjekk mann. Og så ligger det en pose på kjøkkenet med frø!!!!
Så er ikke livet så galt alikevel.

Technorati Koder: seeds,cold,crazy,garden