Rosinhjerne

Ærlig talt.. jeg husker jo søren meg ikke noenting lengre!!??
Hva er det som skjer?

I dag morges på vei til jobb, så kom jeg på.. sånn omtrent midt i krysset at jeg hadde lovet sjefen å hente han på vei til jobb.
For å si det sånn. Hadde politiet sett meg, så hadde jeg blitt buret inne på en dag mere enn livstid. Himmel..  Ikke mange Amerikanske actionfilmer som kan måle seg med den svingen jeg tok da hukommelsen bestemte seg for å trå inn.

Så da jeg "elegant" svingte inn i boligområde der han bor. Så kunne jeg f*** meg ikke huske hvor i svarten mannen bodde!
Måtte ringe.. Så flaut. 15 min for sen var jeg også.
+ At bilsetet på den siden var gjennomblaut, fordi gjett.. jo JEG hadde glemt å lukke bilvinduet på den siden i går. Og i natt regnet det de berømte kattene og hundene.
Og hva gjør man da? Jo man tørker setet febrilsk med ermet på den hvite genseren man har, sånn to sekunder før man faktisk finner huset til sjefen.

Enden av visa var at han ikke skulle sitte på alikevel. Hjemmekontor. Hahha!

Anyhuuu. Poenget er, at jeg husker ingenting. Alt bare blir en grøt.

Og rosen ute. Ja hva heter nå de da?? Merkelappene som jeg så elegant liksom har satt ned. Er.. MIA.
Tipper de er gått til samme dimensjonen som alle hagehanskene og sekatørene.
Så nå sitter jeg her da med opptil flere roser som er totalt ukjente.
Jeg kan da ikke ha ukjente vesener rundtom i hagen heller?

Den hvite rosen på bildet under. Hvilken er da det? Litt sånn gulhvit er den kanskje. Antar en klaserose.
De andre vet jeg heldigvis.
Men det er alt for mange uten navn her nå.

Og de røde liljene.. si meg. Hvorfor skulle jeg kjøpe røde liljer??? Aner ikke hvor i huleste de kommer ifra.

Så en liten iphonerunde i hagen.

Det er som opptil to kolleger har nevnt i dag. Rosinhjerne. Jepp. Det kommer vel med alderen da.