WTF??

Vi er kommet til W i Petunias ABC i ord og bilder.
Hva i huleste skal man finne på på W?

Jeg kikket meg rundt.. ute er det jo bare som i Hirtshals.. Winter. Ha-haa!
Inne har jeg ingen Wienerpølser.. bare Middagspølser, og det begynner jo ikke med W så vidt jeg vet?

 

Men på benken sto en flaske med Worcestershiresaus. Uttal det den som kan. I følge min mor så sier man “wurster”…eller noe i den duren. Men W er det i alle fall. Så da fant jeg èn.

 

Så en kjapp runde rundt i huset.. så fant jeg to til.

 

Èn oppe og èn nede. En velbrukt W. Kan fort bli kø utenfor her selv om man har to. Den nede er det ingen som har så lyst til å bruke for der er det så kaldt. Stakkars… Bare edderkopper trives der.

Ellers har jeg jo en tenåring i hus. Og i det siste er det jo mange forkortelser som er ute og går. Blant annet WTF…. Og så har vi jo ROFL.. jeg leser jo Rolf hver gang og skjønner ikke hva det er med Rolf. Men altså ROFL- rolling on floor laughing. Og i dag lærte jeg en ny av AnitaH2.. ROFL – SMTT: Rolling on floor laughing-still manage to type. Ha-haa! Utrolig gøy for meg med slike ting. Jeg er et kompleks menneske med en enkel sjel. Hvis det går an.
En annen W fant jeg i photoshops fonter også. Så her er den. Fargelagt for anledningen.

Og som sagt.. ute er det fremdeles bare vinter… ikke bare med enkelV men med stooooor DOBBELTW!!

For flere W-innlegg klikk HER.

Nye knapper, litt hvitt og mere drittsnø.

 Petunias ord og bilder er nå kommet til V. Og denne kommer vi ikke unna. VINTER!! Veldig kaldt, Veldig surt, Veldig flott, og Veldig irriterende.

Min mor ringte meg i dag og lurte på hvordan det gikk og om alt var ok. –Joda, svarer jeg. Alt ok her. Hvordan det?
-Nei jeg lurer jo, du har jo ikke skrevet noe siden mandag!
Ja så da rabler jeg i vei her da.

Jadda… her laver snøen ned. Det eneste som er positivt er at det er faktisk ganske pent. Men det er bare det at det er SÅ i veien, og så kaldt! Alle verdens brøytebiler klarer ikke å skjønne ,at det hadde vært moro for oss som bor her nedi bakken, om de tok en svingom hit med skjæret… Det er som å kjøre i potetmel. Dække no gøy!

Huset bærer jo preg av å trenge en etterisolasjon av taket i alle fall….

Drittmaling vi har brukt også. Huset blir SÅ skittent i løpet av vinteren. Så hver vår må jeg faktisk skrubbe det. Men det er jo et vårtegn det da. Se stakkars ferskentreet som står under mønet helt til venstre i bildet.

Så har jeg forandret litt på designet igjen. Synes det brune på sidene ble litt sånn diarèbrunt. Men det var jo for å matche fargene på bildet i headingen. Men nå er det da altså hvitt med noen svake krusseduller bak. Kan noen se de? De skal jo ikke synes så veldig da men litt?

Knappene lagde jeg i Photoshop, lastet de inn på picasa og så fulgte oppskriften til Merete her. Hun forklarer også hvordan man får slike “rollover” knapper. Men det orket jeg ikke nå. Får ta det etterhvert.

Ka du tru?

Dette bildet kan jo faktisk være med i Torsdagsfoto… eller hva? I dag handler det om Dramatisk vinter….

Uuuuuunder

Da er vi kommet til U, i Petunias ABC i ord og bilder.
Så ordet mitt er Under.. ikke under som “undertøy, under bordet, under etterforsking..” Men som et av naturens Under.

Man putter et tørt, lite, livløst, anonymt frø i jorda. Litt vann og litt venting. Og så skjer det Under…

Det er andre gangen jeg sår disse i år. Rett og slett fordi jeg priklet og satt de i drivhuset. Men det ble for kaldt for dem, og de forsvant som den berømte “dugg for solen”. Men siden de spirte på ca 2 dager, tror jeg det går greit alikevel. Amaranthus Pony Tail mix. Klare for prikling igjen. Helt utrolig, bittesmå frø.. som støv. Spredd oppå jorden. Kunne ikke se dem engang. Og så vips kommer man hjem fra jobb til dette.

Agave Mix.. utrolig gøy at de spirer. Ser ut som det er bare en type som spirer foreløpig. Spennende!!!

Og her er frøene fra Orchis igjen. Disse spirte jo i løpet av natten i et glass vann. Kan sees HER. Svære frø.. skal visst bli et lite tre tror jeg. Må passe på denne her!

Tenk at noe så lite, og knallgrønt bare borer seg opp gjennom jorden fra et bittelite frø? Dette er for meg et under hver gang.

Ellers er det karnevalsesong for tiden. Og jeg antar at mange har nå dette i sine hjem. Grelle farger. Men det er et vårtegn!!

Lillegutt har nå vært flaggermus i noen år. ( vekslet mellom flaggermus og batman..samme kostyme. Eget valg! ) Så nå synes jeg det var på tide med en forandring. Og jeg kan sy, men får ikke fingeren ut. Så da ble han og Gubben sent på ToysRus for å menge seg med mengden og synde i forbrukerflommen. Valget hans falt på en Bakugan drakt, for de som kjenner denne tegneserien. Jeg synes han ser veldig Saturday Night Feveraktig ut.. men det forteller vi han ikke da. Håret ble selfølgelig stylet før avgang til barnehagen.

Tid..

Bokstaven i Petunias ABC i ord og bilder, er i dag T. Og det første som ramlet inn i hodet på meg var…. har jeg tid til dette i dag? Har jeg tid?
Vi har jo alltid den samme tiden. 24 timer i døgnet. Men hvorfor spør vi oss selv om vi har tid? Klart vi har!
Men hvorfor føles tiden så forskjellig?
Jeg husker på ungdomsskolen. Mattetimene hadde absolutt de lengste minuttene. Herre-kong-sverre som tiden sneeeeglet seg avsted. Det var en lidelse.
Men fritiden raste avsted. Kampen om å få med seg mest mulig før tiden rant ut, og man måtte hjem.

I dag virker det som jeg aldri har tid til noe. Men det er bare snakk om prioritering. Mange spør meg, “hvordan har du tid til all den bloggingen?” Vel.. hvordan har de tid til å strikke, tegne, se filmer, trene…. ja. Det er bare snakk om hva en bruker tiden sin til. Dette innlegget tok meg ca 10-15 min å lage. Og det er medberegnet å ta bildet, laste det inn. Redigere det litt og skrive dette.

Hva det tegnet på siden er? Legg hodet litt på skakke mot høyre, så ser du det!

 Flere bidrag til innlegg på T, finner du HER.

SSSSSukker

– Litt tidlig ute,Men passer jo fint til Torsdagsfoto også, der temaet er Noe å spise, noe å drikke….S`en min er for Sukker.. Det nye giftstoffet!! Helt forferdelig. Gjør skade på tenner, kropp, sinn…. gir hyperaktive barn (sier de i alle fall…), fete lår og alle andre fælerier.
Meeeen.. vi elsker det. Selv om vi prøver å unngå det så godt vi kan i disse tider. Spesielt etter jul eller? Men jeg må si at jeg stoler ofte mer på sukker enn søtningsstoffer. Det gjelder vel bare å ikke overdrive? Jah…så var det det da.
Men sukker i espressoen er det ingen som tar i fra meg. Ingenting annet duger her nei!

Hva er sukker? Wikipedia sier: Vanlig sukker er en organisk karbohydrat som består av sukkerarten (sakkariden) sakkarose, en disakkarid som framstilles av rørsukker (sukrose). Sukker kan imidlertid også framstilles på andre måter og ha andre kjemiske strukturer. Sukker er søtt og energirikt, og fungerer som et viktig drivstoff i livsprosessene.
Tja, dette hørtes da ikke SÅ farlig ut? Men bra er det ikke, det vet vi jo, og det ser jeg hver dag i speilet. He-he.

Flere bidrag til S finner du i Petunias ABC i ord og bilder HER.

Resirkulering!

Mens VG skriver om bloggere som skriver om reiser.. sitter jeg her hjemme for tiden og har absolutt ingen reiser å skrive om. Så da skriver vi om alt mulig annet. He-he.

Da er vi kommet til R i Petunias ABC i ord og bilder. Og det ville vel være typisk meg å skrive om Roser….  og i alle fall siden jeg har startet en Roseblogg i disse dager. Men nei! Her i dag går det på Resirkulering! Ooooohhh så miljøvennlige vi er!

Storesøster i huset skal på maskefest på fredag. Og jeg skulle da ut for å få tak i en maske til henne. Tror ikke det var en leketøysforretning eller bokhandel jeg var i. Men de eneste maskene som var å oppdrive var Halloweenmasker med blod og gørr. Og det var vel ikke helt det som var temaet på den festen antar jeg. Så jeg kom hjem tomhendt.. Så hva gjør man? Jo man tager hva man haver.

En tom Pizzaeske og en gammel strømpebukse!	Man klipper ut formen til masken og farger den mørk. Her hadde jeg bare blå i farta da.
Man tager lim på masken og trer den forsiktig inn i strømpebenet. Spar en del på hver side som da kan knyttes bak hodet etterpå.	Dubber forsiktig med fingeren så stoffet fester seg glatt på masken foran. Så pynter man med glitterlim. ( Finnes som regel på et hver jentes barnerom, ett eller annet sted. )
	Så tar man noen fjær som man finner bakerst i et skap. Ikke spør hva de gjør der… Og fester dem med glitterlimet. La ligge og tørke…leeenge. Så klipper man bort stoffet der øynene skal være.

Vips så har man en hjemmelaget maske. Og det er vel garantert ikke så himla mange som har samme på den festen tenker jeg.

Sikkert ikke det mest eksklusive man kan oppdrive, men kreativt nok, spør du meg.

Og så kan man jo virkelig kalle det resirkulering, og da er jo samvittigheten på plass i alle fall.

På bildet så synes limet igjennom. Men det er vel blitzen som gir den effekten på bildet.

Da blir det krølling av hår og en litt crazy hestehale bak, ser jeg for meg. Party on – i resirkuleringens navn!

Flere bidrag til R kan du se HER.

P for Playmo?

Da står P for tur i Petunias ABC i ord og bilder.

Og i disse “etterhjulstider” ( vil gjerne se google translator, oversette den der! ) er det jo mange ting som enda flyter litt rundt i huset.

Her er det en risikosport å gå over stuegulvet med alle dingsedangser som ligger og slenger og bare venter på å bore seg dypt og smertefullt inn i fotsålene våres. Men de er jo artige også da. Kanskje derfor jeg ikke har ryddet alt ned på rommet hans enda. Så ukens P går for Playmobile!

 

Her er noen Passagerer klar for å stige ombord i Pacific airline.

Dette flyet mangler ingenting. Til og med toalett med vask og dorull. Her tar en Prins seg en liten stund på “kontoret”. Selv om jeg må si at jeg hadde vært skeptisk til glassdøren der…. ??

Her spør vel flyvertinnen  hva herren med den “litt vel” feminine sveisen til å være en skummel ridder, om han ønsker: kaffe? -Te kommer bak! Jeg synes travkusken bak han ser litt snurt ut. Kanskje han ikke fikk samme tilbud?

 

 

Ellers er det fremdeles kaldt her i sør. Men heldigvis har vi jo Peis… og ullsokker!

VG skriver også i dag om hvordan man skal kle seg ute. Og det er faktisk lenge siden jeg har måttet virkelig tenke på hva som er lurt. Har en venninde som jobber i barnehage, og det var hun som forklarte meg at ull skal innerst, på bena også. Ingen bommuldssokker under ullsokkene. Og DET har jeg skjønt at er et poeng i disse dager ja.

Så nå sitter jeg her da, bloggende med teppe, peis, pus og Ghost Whisperer på TV. Livet er slettes ikke så galt.

 

Gubben har lagt seg allerede, for grytidlig i morgen kjører han straka vegen til Gjøvik for å hente den nye bilen.

DET blir gøy!

Ja så kan jeg jo ikke la være å legge til et lite bilde av Pus…

Enda flere bidrag til ABC i ord og bilder med bokstaven P kan du se her.

M for Markens

Vi tar to fluer i et smekk igjen. Litt sånn tidsbesparing her nå. Klokken tikker mot julaften og jeg er den berømte kjerringa… for å si det sånn. I morgen MÅ jeg få gjort en haug med ting. Dvs alt.. tror jeg. Vi får se.
Så her er mitt bidrag til Petunias ABC i ord og bilder, og luke nr. 19 litt sånn på forskudd. Ukens bokstav er da M. Og jeg velger faktisk Markens.

Dette bildet tok min datter i dag med telefonen. Jeg kjørte det litt gjennom PhotoScape, og fikk fram dette. Synes det var en litt artig vri på vår kjære godt opptrødde gågate.

Kristiansand har mange fine gater. Og kanskje mye mere intressante enn denne egentlig. Desverre er det de fleste kjedelige kjedebutikkene som preger denne gaten. Men alikevel har den jo sin sjarm. Og for ikke snakke om tradisjon.

Skal ikke begynne å dra fram sangen: “Æ ser dæ på Markens i kveld” for det tror jeg jeg har gjort før.

La oss heller se hva Wikipedia sier om vår kjære stripe:

Markens gate (1-55, 2-50) er en gate i Kvadraturen i Kristiansand som ligger i bydelen Kvadraturen/Eg. Lokalt brukes gjerne kortformen Markens som betegnelse. Den er byens ubestridte hovedgate.

På 1600- og 1700-tallet hadde gaten navnet Dronningens gate, men fra 1800-tallet har den hatt sitt nåværende navn. Markens er også kalt striba, en analogi til stripa som i sin tid betegnet Karl Johans gate i Oslo, med ungdommers utrettelige vandring og bilkjøring opp og ned på 1950- og 1960-tallet da begrepet gågate ennå ikke var etablert i norsk språk.

Gaten har sitt løp i retning sørøst/nordvest gjennom Kvadraturen fra Otterdalen småbåthavn i Østre havn til Tordenskjoldsgate hvor gateløpet i retning Baneheia brytes av en bygning som tidligere kaltes ”Slottet” og som i dag er en integrert del av kjøpesenteret Slottskvartalet. Også navnet på denne bygningen ved gateløpets ende har sin parallell i hovedstaden.

Nedre del av gaten fra Østre Strandgate til Rådhusgaten forsvant i bybrannen i 1892 og er bygd opp i tråd med bestemmelsen om murtvang. I denne delen av gaten opp til Nedre torv finnes også en del nyere kontor- og leilighetsbygg.

Resten av gateløpet er en blanding av gamle trehus med forretninger i 1. etasje og boliger/kontorer i 2., betongreplikker med trefasader samt forretnings- og kontorbygg i 4 til 5 etasjer oppført ved punktsanering fra 1930-tallet og frem til i dag.

Gågate

Fra Dronningensgate til Tordenskjodsgate, over 7 kvartaler, er Markens i hovedsak gågate. Men en sammenhengende gågate er aldri realisert. Det er muligheter for kryssing med biler i 4 av gateløpene. Gågaten er belagt med betongheller og kinesisk granitt. Kumlokkene er støpt i jern med et spesielt Kristiansandsmotiv. Navnene på Kristiansands vennskapsbyer er risset inn i gatelegemet. Langs gågaten er det plassert gatemøbler med benker.

Utsmykning

Markensgaten starter ved Otterdalsparken (Nupenparken) med en monumental fontene som midtpunkt. Fole er en skulptur i Markensgaten skapt av Ørnulf Bast i 1956 og satt opp i Kristiansand i 1973. Den er elsket av barn og lokal russ får knute for å ri en time på hestens rygg. Den var i sin tid en gave fra Kristiansand og Oppland Privatbank. Tilsvarende skulptur av Bast finnes også i Oslo.

«Ungdom på striba i 50-årene» er en bronseskulptur av Arne N. Vigeland plassert øverst i Markens gate. Den var også en gave fra Kristiansands og Oplands Privatbank A/S i forbindelse med bankens 50 års-jubileum i 1976.

Gateløpet avsluttes også med en fontene skapt av kunstneren Kjell Mardon Gunvaldsen fra 1994. Den er utført i slepet, syrefast stål og labrador, og har en krum form som er kvadratisk i utgangspunktet med målene 3,3 x 3,3 meter.- Her må jeg legge til at denne her blir også kalt “Pissoaret” da det virkelig ser slik ut. Moderne-ja, dyr-sikkert, kulturell-sikkert, fin?-næh….

Midt i Markens finnes en liten statue som vi bare kaller for Hesten. Det er et lite føll tror jeg. Jeg tror ikke det finnes en innbygger her som ikke har sittet på den der. Det MÅ man bare hvis man har vært her i byen. Også et kjekt sted for å møtes. “Vi treffes ved hesten” er jo noe vi alle har sagt x-antall ganger i livet antar jeg. Den har til og med fått egen fanklubb på Facebook.

Hadde inget eget bilde fra den i dag, så Bildet er lånt fra Hverdagsbloggen.

For flere bidrag til ABC i ord og bilder, trykk HER.

Luke 12 og 13. L-for….

og og

Tjo-hei, her tar vi tre fluer i en smekk. I morgen kan jeg rett og slett ikke blogge. MÅ få handlet, gjort rent. Og endelig kommet meg på et julebord jeg også. Herre-kong-sverre!

SÅ er vi kommet til bokstaven L i Petunias ABC i ord og bilder. Og dette innlegget passer vel bedre til den 13.. men nå passet det seg slik da. Så her kommer en liten protest!! St.Lucia er ikke blond!!! Så alle dere som jobber i barnehager eller liknende. Det er ikke alltid den søte og blonde jenta som kan være Lucia!!
Jeg fikk ALDRI være Lucia. Hverken i vennindegjengen, barnehagen eller skolen. Jeg var jo blond som barn, men tydeligvis ikke blond nok. Og ikke hadde jeg langt nok hår heller. Typisk hadde jeg sånn halvkort hår med stor floke i nakken… Ikke sjarmerende nok nei. Noen ganger måtte jeg til og med være gutt som skulle gå bak!! Traumer..o-traumer, sier jeg bare.
Så hvis ikke jeg kan være Lucia så kan i alle fall min datter være det.. Hun er i alle fall kvalifisert. Halvt Italiensk, til og med kvart Siciliansk!! Så ikke kom her….St.Lucia var søren meg ikke ei blond jente fra Brummunal heller. Litt historie under bildet.

Luciadagen eller Lussimesse (13. desember) er en liturgisk minnedag i den katolske kirkes og i den ortodokse kirkes liturgiske kalendre for en siciliansk martyr. Dagen er innen den katolske kirke mest markert på Sicilia og i Italia, men den er blitt utbredt også utenfor den katolske kirke, ikke minst i Sverige.

Dagen for feiringen av Sankta Lucia faller tidsmessig alltid i adventstiden. Selv om dette kirkehistorisk ikke er på grunn av en tilknytning til adventstiden, men rett og slett fordi den hellige Lucia skal ha lidd martyrdøden den 13. desember, oppleves festlighetene, særlig i Skandinavia, nok som en førjulsskikk som er med på å berede grunnen for julefeiringen.

Lucia var en katolsk helgen som led martyrdøden i Siracusa på Sicilia på 300-tallet etter Kristus. Det sies at da hun ble drept, var det en liten stallgutt som så drapet. Da ble også han drept. Det er egentlig både Lucia og denne lille stallgutten vi minnes når prosesjonen går. Først med Lucia og hennes terner, deretter stjerneguttene. Svenskene synger om Staffan Stalledräng

Navnet Lucia stammer fra det latinske ordet Lux, som betyr lys (jf. spansk luz, italiensk luce). St. Lucias martyrdød ble i den katolske kirkens kalender markert på hennes dødsdag den 13. desember.

«Luciasangen» eller «Santa Lucia» er en sang som synges på luciadagen, 13. desember. Den norske teksten er basert på den svenske teksten «Natten går tunga fjät» av Arvid Rosén. Opprinnelig har sangen ingenting å gjøre med personen Santa Lucia, men er en napolitansk vise om bydelen Santa Lucia i Napoli i Italia.

Prøver å finne en litt fin versjon av denne på Italiensk da.. men søren meg finner jeg bare Elvis??

 

Kilde: Wikipedia.

Luke nr. 4 –Ikke en dritt

  K for KAOS.
I går var det bare sånn dag.
En sånn dag som jobben har vært spennende og krevende. Fullgir fra 8-4.
Men vi rakk da å lage en liten snømann i røykepausen. Litt gøy må man jo ha det eller?
Denne her er ikke særlig fornøyd. Blaut og kaldt er det. Men sånn er livet til snømenn her på Sørlandet gitt. Tvilsomt at han/hun er der i morgen. Som sagt var det Sørlandets første snøfall i går, og det er jo det vanlige. Total kaos for 5 cm blaut snø. Jeg fatter det ikke jeg?! Sneglende og sjanglende hjem i bilkø. Alt for sent. Smalt i hop spaghetti med kjøttboller og slang meg på sofaen.
Så da er det like greit å unngå mere kaos og gjøre som Georg:

 

  For flere bidrag til Petunias ABC i ord og bilder, klikk HER!

Og for flere bloggkalendere, klikk på HER