Skrujern, muskler, nye planter og idèer..

Storesøster skulle på kino i dag.. Gubben skulle leke med en kamerat.. og så ble lillegutt hanket inn av Svigermor... så da sitter jeg her da. Ensom og forlatt. Og hva gjør man da? Jo man går på Plantagen!
Jeg skulle jo ikke ha noe. Bare en liten benk til å ha urter på. Sånn rett utenfor døra ved kjøkkenet. Tilgjengelig og greit.
Fritt og frekt kopiert fra Ellea.  Så jeg skal ikke skryte på meg den idèen nei.
Men benken jeg lette etter hadde de selfølgelig ikke. Men jeg fant et lite plantebord til en billig penge.
Og siden jeg er såååå handy, så er det jo et hopp og et lakk å skru i sammen.. Selv uten drill. -Eller elektrisk skrutrekker. Hva heter det? Ja- så handy er jeg.

Ute er det bikkjekaldt!! Men man holder ut. Bildet er tatt innenifra. Hvorfor det? Jo.. fordi da jeg begynte med friskt mot, å skru sammen f***skapen med et enkelt skrujern så skjønte jeg tydeligvis ikke hva jeg begikk meg ut på.
Så etter et par skruer og krampe i armen, fant jeg ut at jeg måtte bite i det berømte sure eplet, og traske over til en nabo på tokt etter elektrisk skrujern. Fyttigrisen.
Men tolmodighet til å la den lade seg opp? Næh.. det hakke jeg. Så etter to skruer måtte jeg jo lade igjen. Så her sitter jeg da å venter.

Så er det jo sånn, at vi hagegale har jo offesielt sagt at vi ikke liker Plantagen og all den søpla de har der. Men går vi der alikevel? Joda... Skapplantagegåere kan vi vel kalles de fleste av oss.
Så siden jeg absolutt ikke skulle ha noe....annet enn en benk, så ble disse med hjem.
En ny lavendel. Den gamle var blitt helt uregjerlig, nektet å høre og ble utvist. En ny Peon. Ikke Sarah Bernhard, men en annen. Husker ikke navnet nå. Og en Rosmarin. DET må man jo ha når den gamle har fryst ihjel.

Disse skiltene, også fritt og frekt kopiert fra Ellea, måtte jo også være med. Ikke fordi de var så fine.. næhææææiiiiii.... men fordi Gubben ikke vet hva som er hva og blir så lei seg når jeg ber han hente basilikum og han kommer tomhendt tilbake med saksen, med et utrykk som en trist hund: "Jeg vet vel ikke hva som er hva? Det er jo grønt alt sammen!". Kjekk unnskyldning.

Så skal alle disse få plass i terracottakrukkene jeg kjøpte i går for 6,-kr stk på Crazy Price, for de som er lokalkjente her i byen. Kjekt!
Mye finere enn plastpotter ja.

Vi får se om jeg ikke får laget et innlegg i morgen om herligheten.. hvis jeg ikke har skrudd meg selv fast i verandaen da...