ROSES  CATS  TEST  VBHG  BLOGS

fredag 31. juli 2009

TurboLotte provoserer før skolestart.


Ja min blogg er ofte fylt av roser og annet romantisk og klissende søtt. Ja-ja.. er jeg en klissete og søt person? NEI! Jeg er ei supermegge, ei kjeftesmelle, rivjern og masehøne. ( Gubben nikker vel hvis han leser dette...)
Jeg har den forferdelige uvanen at jeg klarer jo aldri å holde tut. Jeg bare MÅ si ting. Og som jeg har sagt før, min far gjentok igjen og igjen: "Alltid skal du MENE så mye!"
Så her må jeg lire av meg noe som har irritert meg så lenge. Jeg krangler vel på meg en haug av folk nå. Men skitt la gå. Jeg tror dette må opp og ut i lyset. Det er noe som merkelig nok nesten ALLE jeg snakker med er totalt enig i, men når de står der foran det.. så tør de ikke si noe. -Hvorfor ikke???

Skiltet sier Dugnad. Nå er det egentlig ikke det som er problemet i seg selv. Det kan faktisk være veldig hyggelig og en effektiv måte å få gjort store jobber på på en rimelig måte.
Men nå nærmer skolestart og barnehage seg igjen. Og da begynner det. Allt det himla koselige en skal gjøre hele tiden. Karneval, Halloween, Jul, Påske,dugnader,sommerfester,loddsalg,baking,sying.. you name it!!
Og nå for tiden er det blitt en trend å legge mange av disse skolefestene så himla langt unna. Inn i skogen og opp i trærne. Hva er det med det? Hvorfor kan de ikke bare være på skolen slik som vi var som barn? Er ikke poenget å være sammen da?

Jeg har en venninde. Hun har ikke bil. Hun har 3 barn. Hennes mann jobber skift. 14 dager av og på hjemmenifra. Hun jobber selv 100%. Skal si hun er lykkelig når hun må drasse med seg x-antall skuffekaker på x-antall busser og labbe laaaangt inn i skogen for at minstejenta skal ha avslutningsfest med grilling.. Festlig. Bare som et eksempel.

Jeg satt en periode som førstemann på listen for høst-gruppa på skolen. -Igjen. Og vi skulle planlegge høstmoro for klassen. Og jeg inviterte da hjem til meg. Løp som en gal hjem fra jobb, fikk ordnet mann og barn osv for at vi nå skulle kunne planlegge i fred før kvelden ble for sen.
Sure damer kom. Sure damer ville ikke ha kaffe. Sure damer ville ikke ha kjeks og boller som jeg hadde kjøpt inn på butikken, hesblesende. Sure damer vil bare ha hjemmebakt. Sure damer jobber ikke 100%.
De sure damene med strekmunner kikket på meg med himlende øyne.
Sure damer ville at vi skulle ha frokost på skolen. Det var jo SÅ hyggelig å stå opp i 5 tiden for å lage mat som skulle være ferdig på skolen til frokosten kl 0800. For sure damer har ikke annet å gjøre. Sure damer har ikke en jobb hvor noen venter på dem? Sure damer er bare sure. Rett og slett.
Jeg prøvde å si at jeg faktisk ikke synes det er ok å pålegge folk å ta fri fra jobb for å gjøre slike ting. Men sure damer mente at jeg var totalt negativt og ødeleggende for hyggen.. ok. For ALLE fikk jo fri til å gjøre slike ting.
Sure damer har ikke mer enn et barn.

Kan vi ikke bare slappe litt av? Kan vi ikke bare ta en enkel fest i gymsalen? Hvorfor må vi absolutt gjøre det så utrolig innviklet?

Hvorfor må klassen reise på tur til en by laaaaaaaaaaaangt vekk for å klatre i en vegg? Hvorfor kunne de ikke dradd på hyttetur her i nærheten? Hvorfor måtte det koste så utrolig mye at vi måtte på dugnad nesten hver lørdag i flere månder. Sende ut ungene for å tigge flasker på dørene, hvor vi foreldre måtte kjøre etter med bil for å ha flaskene i. Og så deretter stå på et lager på en nærbutikk å telle hver eneste flaske? Hvorfor måtte elevene sitte innerst i en Rema1000 butikk å selge vafler kl 1600 på en hverdag? Prøv å slutte på jobben kl 16, for så å kjøre som en gal igjennom rushtrafikken, hente unger, bord, stoler, vaffelhjern, lage røre.. ja i det hele tatt, for så å få en sur telefon fra en 12 åring i klassen som lurer på hvorfor ikke vi er på plass???? Jeg bare spør.

Er dette hyggelig? Virkelig. Er det noen foreldre som synes det er så utroooolig koselig å bake x-antall kaker midt i uka i tilegg til jobb og unger, mann, hus og det hele? Har vi det ikke travelt nok som det er? For ikke å snakke om prestasjonsangsten som ligger over mange kakebakere. Man VET at man blir møtt med en haug av skeptiske blikk hvis kaken ikke er like bra som naboens. Sukk... så trist!

Klart vi skal ha det kjekt i sammen. Klart vi skal gå på tur og kose oss. Men det behøver ikke være så himla innviklet, sier jeg igjen.
Jeg har ikke fjellstøvler. Jeg har ikke allværsjakke, jaktbukser, pil-og-bue og slalomski slengende. NEI!!
Vi renner ikke slalom i vår familie. BEKLAGER!! Så når skolen arrangerer slalomturer, skiturer og alt slik, må man lete overalt etter utstyr en kan låne. Vi kunne selfølgelig kjøpt det. men skal man ha utstyr til alle ungene i alle sportsgrener på denne jord i TILFELLE skolen skulle finne på å gjøre noe slikt? Vel som regel er det foreldrene som arrangerer da. For skolen deltar jo ikke lenger i slike ting.

Nei det var greiere før. Foreldrene drakk kaffe i gymsalen. Vi løp rundt å kniste.. ferdig med det. Vi lagde et skuespill eller sang noen sanger for foreldrene. De var happy med det.

Ja vi har videopptak av meg, der vi i 5 klasse synger en eller annen julesang som har 24 vers.. min far skjønte vel ikke hvor god mikrofon det videokameraet hadde. For en kan høre han hvisker.. "herreguuuuuud". :-)

Nei, slapp av folkens!!! Godt at noen er superivrige. Kjør på. Men tenk litt.. det er ikke alle som har muligheten eller gleden over slike prosjekter. Mange har flere barn, full jobb og andre ting de sliter med på hjemmefronten. Fordi om DERE synes at det er skrekkelig koselig og har tid til det, så tenk litt. Det skaper en ENORM stressfaktor for mange-mange av oss andre.

Jeg har ikke lyst til å sy to kostymer i året.. nesten tre.
Barnehagen har: Halloween... dyrefest... karneval... kom aaaan!!! Det er ikke så lett når lillegutt står med revekostyme som en har lånt i site liten av en venninde og gråter utenfor barnehagen fordi han vil være hval.. DA føler man seg som dårlig mor da... ( Oppskrift på hvalkostyme til utrolig tynn gutt ønskes! ) Det er forferdelig mange lapper som blir borte i ransler, dårlige kjøleskapmagneter.. ja i det hele tatt.

Man må jo nesten ha en egen Outlook bare til disse tingene.. phu!!!

Ja nå er sikkert mange sure nå. Men jeg vet så inderlig godt at det er SÅ mange som er enige med meg. SKRIK UT!!

"Phu"
Blogglisten

32 kommentarer:

solfrid sa...

Amen.

Du er jo helt konge, Charlotte:D

Anonym sa...

På ungdomsskolen hos oss er dette i alle fall ikke aktuelt på noe vis. :D I løpet av mine ni år har det en gang skjedd at vi har spurt foreldre om å ha med frukt eller kaker på et arrangement (og da fikk vi for mye for alle stilte opp), ellers er dette helt ukjent.

Med andre ord: Jeg forstår deg godt, jeg. :)

Sigrid sa...

Godt sagt, Charlotte. Det du nevner er jo faktisk bare skole og barnehage. Tenk på dem som også må følge opp med dugnadsinnsats for idrettslag, speidern og skolekorps i tillegg 8-(
Jeg er jammen glad jeg er i bestemoralderen og ikke i småbarnsmoralderen.

Wenche sa...

Utrolig bra sagt Charlotte, tror nok at de fleste er enig med deg. Men så var det det med å si i fra da.

Som Sigrid er jeg glad at jeg nå er i "bestemorsalderen", men jeg kjenner meg godt igjen. Selv om jeg bare har ett barn var han aktiv både med fotball og ishockey så jeg har da tatt min skjerv både ifm skolen og fritidsaktiviteter. Det var jo ikke alltid like lett å få alt til å klaffe iom at jeg alltid har jobbet 100% (eller gjerne mer). Har ikke tall på alle ganger jeg har stått vakt i kafeteriaen, bakt kaker, lagd diverse ting til utlodning, organisert ditt og datt osv. osv.

Og en ting hadde jeg lovt meg selv, jeg skulle styre unna verv ifm 17.mai-feiringen på skolen Men hva skjedde? Ikke en kjeft som åpnet munnen for å bidra i det hele tatt! Jeg er vel ikke akkurat kjent for ikke å gjøre akkurat det og noen synes tydeligvis at jeg passet ypperlig i komiteen, så etter et visst påtrykk lot jeg meg overbevise om å være med. Men hva skjedde? Joda, jeg endte selfølgelig med å bli formann for dele dr...

Men en ting tenkte jeg stadig på når sønnen var aktiv med alle mulig aktiviteter. Hvordan i alle dager klarte de andre å håndtere og organisere alt som 2, 3 eller 4 unger skulle være med på? Jeg syntes faktisk det var veldig krevende med bare en og hadde det ikke vært for min mor hadde nok ikke sønnen kommet seg på alle treningene heller.

Så du har min fulle sympati og som sagt tror jeg ikke du er alene.

Kristin sa...

Heia Charlotte! stå på Få det ut, få "sure damer" til å tenke! som de andre bestemødrene her er jeg lykkelig over å være der.... Jeg synes det var tøfft nok den gang da, men ser at det er mye verre idag.

Ellen Walnum sa...

Stå på Charlotte! Helt enig med deg. Som flere andre her er jeg sjeleglad for at jeg ikke har små barn lenger. Da vi hadde, hadde vi i tillegg korpset som krevde sitt. Jeg kjenner spesielt godt igjen de sure damene som ikke for sitt bare liv kan skjønne at det er noen som mener noe annet og liker noe annet enn dem, og som kaster himmelfalne skråblikk på baksten en har med.

Hilsen fra landet sa...

Du har noen poenger der ja.. Nå er jo jeg en kakebakerdame da, liker veldig godt å bake og det er jo fort gjort da! Joda. Det behøver ikke være så og så bra.

Men at alt mulig må være langt av gårde og merkelig og eksotisk og innviklet - ja helt enig at det ikke er nødvendig! Tror barn setter pris på de stedene de er kjent og føler seg trygge egentlig. Det er VI voksne som har slike behov som vi overfører, misforstått, på barna.

Anonym sa...

Herlig sagt!!

Heldigvis går det an å kjøpe pakker med nestenferdig kakedeig, bare steking og pynting som gjenstår : )

Uff ja, litt av noen kabaler det legges opp til, av hypre overskuddsforeldre som antagelig har flust av barnevakter i familien... (Forresten, så har denne trebarnsmoren sittet og regnet over hvor mange 17.mai-er i kommende år som blir fastlåst av dugnader i skolegården, der både annen- og sjetteklasseforeldre skal trå til - hvordan skal vi få til å passe både minstebarnet og gamle mormor da? Ja, tenk det er allerede blitt mitt hodebry)

Linnemi sa...

Takk!
Jeg var kjempeglad den dagen barneskolen var over og alle fessssstlige arrangementer, med fessssstlige kostymer og fessssstlig fôr var over, arrangert av et overivrig foreldreutvalg, som overgikk hverandre og som sikkert var utslitte og like glade da skolen var over som meg. ;)

IngunnBW sa...

Ære være deg for at du tør å åpne munnen og si det mange tenker. Dobbeltarbeidene mødre har min fulle respekt. Spesielt foreldre til korpsbarn!

Med 2 fotball/basketgutter har jeg som de fleste andre hatt mine økter med både 15 l vaffelrører, steking av vafler og pølsekoking i svette boder, kaker levert i cellofan med hjertet i halsen (var den bra nok), tusenvis av boller (slapp billig unna mange ganger fordi bollene mine var mer ønsket enn kake), billettsalg/vakt til offshore VM så jeg ikke fikk sett båtracet - snufs, 17maileker osv osv.

På noen skoler er det slik du beskriver, det er om å gjøre å være så kreative som mulig når det gjelder turer og avslutninger. Foreldre blir dratt desto mer inn i arbeidene. Men det er jo samværet som burde telle, akkurat som du sier. Jeg tror barn i dag som er vant til tusen aktiviteter og blir kjørt hit og dit i det uendelige, faktisk er glad for den roen et enkelt opplegg gir. Der vi bodde tidligere var det om å gjøre å overgå hverandre i bursdager. Det var MacDonaldbursdager, paintballbursdager, bowlingbursdager, gocartbursdager...osv. Men så var det en som skulle ha hjemmebursdag, sønnen pustet lettet ut og sa endelig en vanlig bursdag! Jeg har også opplevd at sønnen heller har villet ha vanlig skoledag enn skidag f.eks. Og alt utstyret de regner med at vi skal ha ja! Slalåm, langrenn, skøyter. Ingen av mine har gått langrenn eller vært interessert i å stå på skøyter, så de skiene og skøytene ble innkjøpt kun til skolebruk. Og med den farten de vokser, ble det nye annenhvert år. Minst. Er det noen mening i det da. Annet enn at barna ikke skal skille seg ut... For man vil jo ikke at barna skal være annerledes enn de andre. De siste par årene ble det riktignok valgfritt, gåtur eller ski.

Jeg lo høyt at din fars kommentar festet til videokameraet - hihi - herlig treffende! Enkelte opptredener har vært en lidelse og kamp mot lattermusklene. Når det er sagt er jeg storligen imponert over kvaliteten på avslutningene til mine de to siste årene på barneskolen. Jeg husker spesielt yngstemann hvor de oppførte Hair i 6 klasse. Det var en revy verdig. SÅ bra! Så lærere skal virkelig ha honnør for innsatsen de gjør for barna våre!

Unknown sa...

Takk for støtten alle. Ja for ikke å snakke om som dere sier alle fritidsaktiviteter utenom også. Himmel!!

Harryford sa...

Hey hey Bravo! Å bruke nærområdet, har jeg kjempet for de 15 siste årene! Barnehage, skole, håndball, fotball, speider og korps - har jeg vært og er, delvis er innvolvert i. En evig kamp mot et mangehodet troll, som nekter å komme hviss ikke det koster minst en formue, tar en masse unødig energi fra unger og foreldre, og ikke er kuuuult nok for trollets omgangskrets!
Du er et funn Charlotte ;-)

Bønna sa...

Forstår deg godt, det høres helt ekstremt ut.

Litt av problemet er vel som du skriver at de sure kjerringene ikke jobber heltid.

I min "verden" jobber alle fulltid og da er det ingen som finner på tullete dugnadskrav.

Anonym sa...

JAAA!!!!

orchis sa...

Puh! Ble sliten bare av å lese om det. Høres ut som det ultimate mareritt. Hørt flere slike historier fra venner og kjente. Alle HATER det! Så da lurer jeg på hvorfor ikke 'alle disse' står sammen og skriker høyt NEI!? Av naturlige årsaker er jeg gushelåv fritatt fra et sånt kjør... :)
Ha en fredelig helg!

Red Hobbitt sa...

Det er tydeligvis store forskjeller alt etter hvor vi bor. Her på vår skole har det alltid vært tradisjon for å ha arrangementene på skolen, men så har vi også verdens beste skolegård. Så både inne- og uteting foregår stort sett her.
Eller så er det alltid frivillig for foreldre å delta på ting som skjer i skoletida. Ingen føler seg utenfor om de ikke kan ta fri fra jobb, for det kan faktisk de færreste. Men så er det absolutt verdt det for de som kan, for det er kjempekoselig å bli kjent med de andre ungene og lærerne. Jeg har vært med på noen få turer, men nå er det verre pga mye å gjøre på jobb.
Alle arrangement (17.mai, juletrefest, høstmesse osv) er det fastsatt hva slags klasse som har ansvaret. Da vet vi at helt fra ungene begynner på skolen at når de går i 7. så er det vi som har ansvar for 17. mai-arrangementet. Sånn blir det forutsigbart og ingen behøver å stå på kjøkkenet hver eneste nasjonaldag.
I tillegg kommer dugnad og div annet arbeid i forbindelse med fotball og speider. Hos oss er det spesielt datra sitt lag som har høyt ambisjonsnivå. Der er det mye, til tider for mye arbeid. Men når man så får lønn for strevet med å delta på ei fantastisk turnering i Kristiansand, så er det verdt det. I tillegg hadde vi penger til å kjøpe flere antrekk til jentene, masse stæsj og reiseeffekter. Og for ikke å snakke om å kunne gjøre andre ting sammen enn bare å spille fotball.
Og til neste år har vi snakket om å reise til Spania med laget, og det går ikke uten massssse arbeid.
Sånn har vi det hos oss.
Men jeg tror at det beste for å overleve slike tilstander du beskriver, er å ta det opp- snakke om det. For som du selv sier, så er det nok mange som tenker likt med deg. Sitter du i FAU, er det en god mulighet for å påvirke.
Og så tror jeg på det å våge å gjøre ting annerledes. For eksempel da vi hadde sommerfest med skolen, da skal det være grilling. Da blir det å skynde seg hjem og lage salat, kjøpe kjøtt og i tillegg stå i kø for å grille. Eller streve med å holde ungene unna egne griller som står overalt. Noen venner av oss satt og hadde helt den store roen. Mammaen hadde kjøpt med seg hamburgere fra Statoil som de spiste før de dro. Og dermed kunne de sitte helt avslappet med kaffekoppen sin mens vi andre svidde kjøtt og strevde med å passe på at plastfatene ikke blåste avgårde.
Det handler vel egentlig litt om å senke ambisjonsnivået sitt og ikke alltid prøve å gjøre det "riktige". Så kan man heller slå på stortromma når man har overskudd til det.
Når skirennene starter hos oss, pleier jeg alltid å ringe til de som har ansvaret og tilby meg å stå på kjøkkenet. Så hjelper jeg til noen tirsdager, og da kan jeg senere si nei med god samvittighet.
Dette ble et langt og sikkert noe usammenhengende innlegg. Men det er et tema som engasjerer meg, men er lettere å prate om enn å blogge.
Vi har det til dels svært travelt fordi både ungene og vi voksne har mange aktiviteter som skal ivaretas. Derfor har vi mange ganger vært nødt til å tenke gjennom hvordan vi har det og hvordan vi vil ha det.
Jeg har mange ganger tenkt at det ikke er riktig å haste slik i livet. Samtidig har jeg store problemer med å plukke bort noe, fordi alt er givende og sosialt. Og jeg har mange ganger tenkt på at den tiden der man sto med formfett på brilleglassene og stekte vafler, er noe vi kommer til å savne en gang. Det er en så liten periode i livet, at vi har valgt å henge med på karusellen. Så tar vi heller våre egne grep og gjør ting litt annerledes innimellom.
Som foreksempel da foreldrene skulle overraske 4. klasseungene med å gå Lucia på en gapa-huk-kveld med klassen. Da hadde jeg ingen hvite lakner og stilte med hvitt strecth laken. Det var mange som hadde kjørt inn til byen for å kjøpe egne drakter. Ikke bare hadde de brukt tid, men også penger på noe de sikkert aldri komme til å bruke igjen. I stedet for valgte jeg en utradisjonell vei og hadde det litt moro (ikke ble datra flau engang).
Lotte, ha det fint i helga! Håper at været har bedret seg hos dere.

Anne (Moseplassen) sa...

sympati fra meg til deg, du er slettes ikke den første jeg har hørt som påpeker at dette blir helt uhåldbart. En og annen ting av og til, ok, men når alt og alle skal finne på noe ekstra, enten det er skole eller fritidsordninger så blir det for utrolig slitsomt, både for liten og stor.

Jorun sa...

Mmmmmm. Nydelig skrevet. Vi tenker nok likt de fleste av oss, så hvorfor blir det så galt?
Er veldig glad for at jeg bare har ett barn igjen på ungdomsskolen/ svømmeklubben.
Det var et maraton mange ganger med 4 barn i barnehage, skole og fotballklubber!Himmel for et mas!!!

Randines hageblogg sa...

Enig med alle og enhver, fortsatt hater jeg alt av dugnader enda barnet har fyllt de 30.
Bare noen sier dugnad, stritter alle hårene fortsatt...

Såkalte festlige ting er ikke alltid så festlige....

Mete sa...

Godt sagt! Jeg er nok mer stille og forsiktig enn deg, men når det gjelder alt foreldre blir pålagt på diverse arenaer, da sier jeg også i fra!
Dugnad KAN være hyggelig - når det er i gata med grilling og shallabais etterpå... Men jeg synes det er en uting når f.eks skolen innkaller til dugnad i skolegården - herremin - hva har vi vaktmestertjeneste til? Og hva med å ha en miljødag for elevene?!? Så kan de kjøre sand, plukke søpla si selv og fjerne ugress. Ble dritprovosert da Strømme skole innkalte til dugnad i våres - og vi stilte ikke opp, for å si det sånn!
Ellers er det også en uting at barnehager / skoler krever at foreldre skaffer kostymer til diverse viderverdigheter de arrangerer. Der er barnehagen vår flinke! Lager kostymer selv, og sier bare noe om at det er greit om strømpebuksa er brun eller svart... Og akkurat det skal jeg få til i en heller hektisk hverdag. Og glemmer jeg det, så ligger det 14 i glemmekassa i gangen..
Er enig i det med ut i skogen opp i trærne - burde rett og slett være unødvendig! Folk er stort sett stressa og pressa på tid, og da er det greiere om man kan komme greit til, gå når man vil (er også veldig for tidsbegrensing a'la fra 17-19) og ryddegjengen kommer seg hjem før midnatt!
Og sure kjærringer finner du over alt, men får de viljen sin, så må de trekke litt på smilebåndet, er min erfaring.

AnitaH2 sa...

* Tror veslemor her i huset har vokst fra dinosaurdrakten, men ikke si noe til din før jeg har sjekket det.
* Ellers må du huske at vi bor i et strøk der ganske mange er NØDT til å ha deltidsjobb for å få vist fram ungene og rikdommen tilstrekkelig, og siden det ikke er gamle penger de lider av, kan de ikke dette med diskret, mørkegrønn jaguar i garasjen, for å si det sånn. Derfor må det bli slalom og ikke langrenn. Da får man både vist fram bilen og flashet at man ikke drar hjem etter skidagen, men heller har tatt fri resten av uka og stikker innom hytta (større enn mitt hus) som ligger nesten midt i bakken...
* Jeg kan anbefale boka "Jeg fatter ikke hvordan hun får det til" http://www.norli.no/NORLI_HTML/ibeCCtpItmDspRte.jsp?item=1627972&section=0
som går helt i denne ånd. Hun kjøper muffins for å legge glasur selv, slik at alle skal tro de er hjemmelagde...
* Jeg er en av dem som bidrar til borte-bursdager, simpelthen fordi vi ikke har plass og klassens foreldre har vedtatt at "enten alle guttene eller hele klassen". Det er tross alt billigere med 14 gutter i svømmehallen enn nytt hus. Og jeg er ikke noen bursdagsmamma, jeg gleder meg bare til det er overstått og priser meg lykkelig over at jeg har en bakesøster!

Unknown sa...

Frisk blogg, dette gleder jeg meg til å lese mere av:)) fredagshilsen fra havet

Linecas have sa...

Ære være deg for at du så absolutt må mene noe om alt mellom himmel og jord. Vet du hva send inn dette til avisa du. For DETTE trenger å komme på agendaen til de sure damene.
Amen og tusen takk!

Margrethes hus og hage sa...

Jeg må langt på veg si meg enig med deg :)

det er lov å mene noe om det meste uten å be om unnskyldning for det!

ha en fin søndag i morgen! Hilsen Margrethe

Unknown sa...

Så artig at så mange er enige.. kanskje man burde sende dette til avisen?..om jeg tør.. Har jo en sønn som skal begynne på skolen om noen år...

Nina (fra Hagegal) sa...

Åh, jeg bare såååå enig! God skrevet også!

♥ Gamleheksa ♥ sa...

Du har rett. Av og til tar det helt av.

Christine sa...

Her kjente jeg meg mye igjen, ja....
Kakebakings-helvete er det værste, sammen med "kosestunden" med foreldrene i etterkant av foreldremøtene. Deretter å skulle drasse seg 4 km inn i skogen en vinterettermiddag (skal vi si kl 17, da rekker jo ALLE frem...) med fullt skiutstyr, grillmat og helst en deig til pinnebrød.
Jeg blir helt gal av slike arrangementer, tross at vi er en skiglad familie og synes friluft er helt flott. Det er denne organiserte "kosen" jeg ikke klarer.

Pg nå er vi straks i gang igjen... ;-)

Christine sa...

Her kjente jeg meg mye igjen, ja....
Kakebakings-helvete er det værste, sammen med "kosestunden" med foreldrene i etterkant av foreldremøtene. Deretter å skulle drasse seg 4 km inn i skogen en vinterettermiddag (skal vi si kl 17, da rekker jo ALLE frem...) med fullt skiutstyr, grillmat og helst en deig til pinnebrød.
Jeg blir helt gal av slike arrangementer, tross at vi er en skiglad familie og synes friluft er helt flott. Det er denne organiserte "kosen" jeg ikke klarer.

Pg nå er vi straks i gang igjen... ;-)

Tonerose sa...

øjøjøj - skjønner hva vi har i vente gitt! :o) off, synes det er trist at det må bli på den måten, høres jo rimelig styrete ut.. Men kan ikke de som har tid, bake etc? Istedenfor å pålegge alle det? Jeg mener, det er jo bare snilt om noen ønsker å bruke tid - og har mulighet til det - på slike ting. Men de må jo respektere at andre har jobb, flere unger etc etc!!

Off, krysser fingrene for at det bedres i tiden fremover!! Er det noe som får en til å føle at man ikke strekker til, så er det jo nettopp slike ting - og det er jo TOTALT unødvendig!! *sukk*

Tusen takk for hjelp til å identifisere sommerblomsten i frømix'n min! Håper jeg klarer å ta frø av den, den var jo skikkelig søt!! :o)

Ønsker deg en super uke!

Mariann S sa...

Er heilt enig med deg Charlotte :)
Stå på :)

nefertiti sa...

Amen!

Related Posts with Thumbnails