Jørgen is in the house! -Advarsel, stor søthetsfare.

Da er han hentet til sitt nye hjem.. staaakar. Han var SÅ nervøs i bilen. Likte ikke dette her. Og det er jo forståelig.
Nå er Storesøsters rom innredet til å huse ham i et par uker, før vi kan slippe han ut, og få han kastrert.
Egen sand, og mat. Og litt ro til å bli kjent.
Vilja har tittet på han gjennom buret, og frest litt. Men ikke så mye. Hun får heller møte han når han er blitt litt varmere i trøya.

Først må hver krok undersøkes. Hybelkaniner og det hele.

Hvem er du?

Tittei!

Javel ja.. joda. Her så det jo greit ut?
Maten har jeg funnet og kassa har jeg gravd i. Så det ser okidoki ut.

Men hva gjør vi nå? -Jeg vil ut!!

-Bare vent til jeg finner gardinene.. he-heee...

I mellomtiden driver Bjarne å blir varmere i trøya enn Jørgen, fåreløpig.

Han ligger klar på verandaen hver morgen for å få frokost. Nå legger han inn litt kos også. Helt ok det.

Han har virkelig kommet seg i det siste. Tror riktig mat og ormekur gjorde susen. Pelsen begynner å bli tykkere og blankere. Øynene er klarere også.
Men fåreløpig vil han ikke være inne, bare når han spiser.
Vi prøvde å løfte han opp her om dagen.. men det gjør vi ikke igjen med det første. Ganske store poter på denne ukastrerte bajasen her ja.. Med klør!

Tør ikke tenke på hva han har gått igjennom for  å bli SÅ redd som han er, eller har vert da. Han tiner opp for hver dag.
Hvis det er noen som eier han, så får de bare være. Slik mishandling er helt villt. Håper han blir her.
Så nå har vi to og en halv katt igjen. Fullt hus (veranda) med andre ord.
Litt hektisk periode før Jørgen kan gå fritt, med tanke på dører og vinduer og slikt. Men så blir det greit.
Og forhåpentligvis en fin trio.