En titt på det Rådyrene i alle fall ikke tok.

Ja rosebilder blir det ikke så mange av enda nei. Noen av rosene jeg har er jo remonterende, og de lager sikkert nye knupper senere på sommeren. Så vi får bare vente.. sukk.

Men her er èn av de få knoppene på Regensberg som var igjen.

Tenk at dette var tre små stiklinger tidlig i våres!

Endelig begynner de å få litt fart på seg, og blomstrer i solveggen.

Kjøpte stiklinger på et gartneri i mars/april tror jeg det var.

Og med litt stell, så vokser de ganske fort til.

Disse blir også mye tettere og finere enn de amplene man ofte får kjøpt.
Og prisen på de amplene orker jeg ikke snakke om engang.

Ikke mange kronene for denne i alle fall.

Naboens katt Carisma. Hjelper ikke så mye mot rådyrene hun heller. Men pen er hun jo. Så da er det helt greit.

Og Cosmos liker Rådyrene tydeligvis ikke. Ikke èn av de er smakt på engang. Og godt er det.

Californiavalmuene har såvidt begynt blomstringen. Disse sådde jeg først i drivhuset i våres.
Og her i hagen står det flere store tuer med Iris. De er så fiiine! Og som sagt fikk jeg de ikke til i gamlehagen. Så dette er stas for meg. Her vokser de nesten på ingenting på fjellet.

En nydelig limefarget Hosta jeg kjøpte på Museets dag på Gimle gård. Desverre er den navnløs. Anyone??

Geranium Pratense Dark Reiter. Nydelig mørke blader med blå blomster. Herlig sak.

Denne Pellisen blomstret ikke enda når Rådyrene var på besøk, og ble spart. Kan ikke si det samme for Dronning Ingrid, stakars.

Men navnelappen er borte. Hva heter denne tro?

Under: Dahlia Bishops Children har begynt showet. FOR en farge!!!

Denne Clematisen sto også her fra før.

Men den står i ei osse, som det heter her på Sørlandet, og må flyttes. Men den får blomstre ferdig først.

Navn? Jeg vet det jo, man klarer ikke å huske.

Hagefeen fra Gamlehagen er selfølgelig kommet med på flyttelasset.

Men jeg har jo ingen dam enda. Så her sitter hun å vokter rosen Variegata di Bologna, som er en av mine favoritter. Men Rådyrene kan ikke ha likt denne så veldig, for det er fremdeles en god del knopper igjen på denne.

Så nå er en pinne med en liten leirpotte, som er fyllt med Oasis, som igjen er dyppet i blandingen Blodmel-salmiakk-vann, satt på. Så nå håper jeg da at rådyrene ikke liker lukten og lar den være.

Har satt en haug av disse rundt i hagen. Håper at regnet ikke vasker bort alt blodmelet med en gang. Så er det bare å fylle på litt innimellom. Satser på at dette er bankers!!!

Og inni den ødelagte parasollen, som ligger og slenger på verandaen, holder Lise hus. Spennende inni der tror jeg. Hun ligger der store deler av dagen.
Har nesten ikke hjerte til å hive den på søpla.

-Må i alle fall sjekke at hun ikke er inni der når den ryker, i alle fall.

Hagevandring på Hamreheia, noe av det sprøeste men fineste jeg har sett!!

Vi i Vågsbygd Hagegale, var så utrolig heldige å bli invitert på hagevandring hos Rune og Inger Lise Gundersen, på Hamreheia i Kristiansand.

Litt spesiell hage sa han når han ringte. Hvor spesiell kan den være tenkte nå jeg.. men her må jeg si at jeg er så imponert at jeg ikke vet helt hva jeg skal si.

Ingen har jo en sånn hage?? Fantastisk. Øyet blir aldri mett. Her er det tusenvis av ting en kan se på. Men det var ikke kaos, og ingen rot. Bare gøy-gøy-vakket-gøy-pent-imponerende-spennende.. gøy!!

Jeg sier ikke mere... her kommer et bilderas!!
(Alt man ser av syrefast stål, har Rune laget selv.. I say no more!!)

Bildene er klikkbare, og blir da større. 

Rådyr et helvete!!

Se det ja.
Her kommer man hjem fra jobb. Glad og lystig kjører man opp innkjørselen. Ny gresstrimmer har man kjøpt, steinbedsplanter og en ny rose.
Det er sol. Littegranne varmt. Og en flott hagekveld ligger foran meg.

Men da sier naboen: Det har vært rådyr hos oss.. vi har ingen roser!
Og jeg.. tror ikke helt på det, går opp i hagen min for å sjekke, runder hjørnet og ser det med èn gang.

Ikke èn roseknopp igjen. Ikke èn!!
Alle rosene er spist opp. Knoppene er sirlig knepet av av ivrige rådyrtenner. =(&(/$&%##/&%$%)!!!

Og liljene.. joda. Hver eneste liljeknopp er klippet av av de samme forbaskede tennene.
Rådyrklovene har satt hånlige spor i beddene også.

Phloxen.. Sherbert Cocktail.. Helt klippet av!!

Jeg løper febrilsk rundt for å se om noen er spart. Men nei.. alle rosene er blitt klippet. 
Heldigvis er det to tre små knopper på Constanse Spry som de har oversett. Det er jo en trøst.

Så nå er det krig her.

Kjørte rett ned til hagesenteret og kjøpte Blodmel.

Får prøve det først.
I en bøtte blandes sånn ca:

2 L vann
2-3 store korker med Salmiakk.
2-3 dl Blodmel.

Blandes godt så blodmelet løser seg opp.

Oasis skjæres i biter og legges i blodmelblandingen i bøtta. Lar de trekke en stund før de blir festet på pinner og satt rundt i hagen.

Resten av blodmelet ble strødd rundt rosene og rundt inngangene til hagen fra skogen. Håper dette hjelper litt.
Etterpå går jeg ut å henger litt sølvpapirstrimler i trærne rundt her. Sikkert bare tull.. men vi prøver.
Fyttigrisen så ergelig dette var da!!

Men over til noe litt hyggeligere da.

Steinbed! Det har jeg aldri hatt. Så når den nye hagen her har så mye fjell. Så må jeg jo prøve da.
Den ene knausen her har en stor sprekk. Renset bort all lyng og rogn som hadde klart å så seg her. Og nå er det erstattet med jord og grus og noen steinbedsplanter.
Semprevivum i forskjellige farger. En alpina-sak, og en slags variegert hagepute jeg kjøpte her om dagen.
Blir gøy å se om dette fungerer da.

Jaja.. ut å henge opp folie gitt..

Skal bare...

Kommer hjem fra jobb. Lage middag? Rydde? Lese til eksamen i morgen?

Jada. Kommer snart. Skal bare...

L' arancieria

Ja nå tror jeg at jeg endelig har fått tak i appelsintre!!
Mange hagesentere selger nå forskjellige sitrustre. Men dessverre er det få som har noe særlig kunnskap om hva de har tatt inn.

Mange har svart meg at calemondino eller hva det heter er appelsin. Men det er det ikke! Det er små bitre mandarinaktige frukter. Sitron er jo sitron. Så den er jo grei.
Men så så jeg en innimellom som var merket Arancio Sinensis. Og etter iherdig googling ser det ut som appelsin ja.

Nå er det hverken frukt eller blomster på det akkurat nå. Men citrus blomstrer jo flere ganger i året. Så her er det bare å vente.
Og tror nok at så lenge jeg har den i drivhuset så rekker frukten å modnes også.

Så nå kan jeg vel offisielt kalle det lille drivhuset mitt for Arancieria!! - ja jeg er absolutt ikke frankofil. Så her får det bli på Italiensk altså.
Jeg er mere pane e fiori enn baguettes e fleur for å si det sånn.

Skiltet er utrolig provisorisk. Skal få laget et nytt snart.

Ellers så har de fleste pellisstiklingene jeg fikk av Ann-Kristin i kolonihagen, slått rot og har fått større potter. Så nå står de her på rekke og rad.

Helgen gikk helt fra meg i omgangssyke og jeg aner ikke hva slags vær det har vært en gang.
Huffameg.
Så jeg får bare stolpe meg gjennom søndagen her før jobb i morgen.