TurboLotte lager pasta selv!

Jaddahhhh.. TurboLotte gjør ting hun ikke kan.  Men la oss for guds skyld prøve da!

Jeg elsker Cappelletti. Og siden det ikke er å få her så mye, så må man lage selv. (Ja jeg har sett de på Meny, men de smaker pyton og har kjøtt inni! Det skal de IKKE ha!)

Cappelletti (Små hatter?) er fylt pasta som ligner veldig på Tortellini. Men de er litt større og har som sagt bare ost inni.
Best er de som de skal være, i Buljong. Cappelletti in Brodo. Men da må man lage sånn ordentlig buljong og alt det der. -Og det gidder jeg ikke.
Ellers er de ofte brukt med kjøttsaus. Cappelletti al Ragù. -Det er også godt.
Men jeg lager de i dag med en fløtesaus med bacon og Asparges. Oppskriften på den får du HER.

Men sånn gikk det i alle fall.

Ingredienser for deigen:

Mel. (Man får best resultat med Italiensk mel man får kjøpt på f.eks Meny eller ICA Det skal være av typen 00.) Ca 100g mel pr. egg.
Egg + en eggeplomme. 
Man legger melet som en vulkan på bordet.
Knekk eggene pluss en eggeplomme ekstra oppi der, og visper med en gaffel.
Så er det bare å kna i vei.

Jeg brukte vel 500g mel her. Ble godt og vel til ca 4-5 personer ja. 

Legg deigklumpen i litt plast og la den hvile i ca 30 min.

Så lager man fyllet: Her brukte jeg sånn ca.

300g raspet parmesanost + litt til.
300g Ricotta kanskje litt mindre
1 egg
littegranne sitron.
Mix alt til en jevn røre. (Hint av salt kanskje)

Bordet er best å kjevle på hos meg. Her gjelder det å ikke gi seg!
-Har du sånn pastamaskin så er det jo bare en fryd da.
Men jeg har ikke skap til sånt.

Så her kjevler vi til krampa tar oss. Lurt å la deigen henge litt ned av bordet å strekke seg mens man kjevler.
Snu, kjevl, vri deigen, snu, kjevl.. svett. Banne og steike.
Når du tror den er tynn nok.. NEI kjevle mere!

Når man føler man har kjevlet nok, så skjærer man opp deigen i strimler på ca 5-6 cm begge veier, så man får mange små firkanter.
Disse legges på en tallerken i en bunke, gjerne med litt meldryss mellom så de ikke klistrer seg.

Ta ca 5 stk om gangen, legg en klatt med fyll i midten.
Ha en kopp med vann ved siden av. Blaut to av de nederste kantene med vann.

Ta så den øverste spissen og dra litt i den, brett over og trykk fast på begge sidene.

Sånn! Så får man en trekant da.

Og her er trikset. Ta de to øverste hjørnene her og brett rundt fingeren din og klem på midten, så man får et slags hull i midten.

Dette hullet er litt viktig for at de skal bli kokt ordentlig.

Her må man bare prøve seg fram rett og slett.

De skal se omtrent sånn ut, hvis jeg ikke tar alvorlig feil her nå.

Men her blir det litt som man vil. Google det så vil du se at det er utrolig mange forskjellige måter.

Men jeg kjenner best denne da.
Mange bruker sånn hjul med riller på for å få sånne riflede kanter.

Jeg gadd ikke lete etter det i dag. Så det ble sånn.

Mens man lager de, så legges de på bakepapir eller matpapir på brett.

Så er det bare å lage den sausen man vil ha.

Restene av deigen som ble igjen, kjevlet jeg ut enda tynnere, tok godt med mel på, rullet sammen og skjærte i tynne tynne skiver, som da blir til Tagliatelle for den kresne sønnen i huset som ikke vil ha sånn mat.

Kokes i noen minutter, til alle flyter godt opp.


Mine ble ganske gode. Men jeg må nok kjevle enda mere neste gang, og lage de bittegranne mindre, kanskje.

Godt en engel kom i hus..

Noen ganger er jeg rett og slett sur og sinna. Slik har jeg alltid vært.

Helt siden jeg var liten, har jeg alltid hørt at jeg ikke får lov til å være sinna.
Hvorfor det? Hvorfor har ikke jeg rett til å være det?
Har aldri helt forstått det. Og det gjør meg jo bare enda mer sinna.

Kommentarer fra de som mener de kjenner meg så veldig godt, om at ja.. ha-ha, du blir jo alltid så innmari sinna. Osv..

Hvem har noen gang spurt HVORFOR jeg er sinna!!??

Nei.. akkurat...

Så i dag er en slik dag, hvor jeg er skikkelig lei og sinna, og har lyst til å knuse noe. Men vi får jo bare holde det inni oss da. Oppføre oss som folk. Ikke være dramatiske, nei. For guds skyld!!

Så da var det godt jeg fant denne i dag. For 29,- kr... synes den fortjente å bo her. Har døpt henne Cassandra. Hun hadde det ikke så lett hun heller.

En av de vakreste sangene..

Betyr jo alltid noe. Men ikke noe jeg vil gå inn på her. Litt trist egentlig.
Var nede å rotet i de gamle CDplatene mine og kom over denne. Teksten er også søt synes jeg. Ta deg tid til å høre godt på sangen og les teksten under, oversatt litt sånn i full fart.
Tror ikke videoen er den originale nei. Sikkert noe som noen har laget. Men men.


Quello che volevo, come sempre non c'è!
Det jeg ville ha, som alltid var det ikke der.
Solo un po' d'amore che diventa polvere che almeno fosse stata magica,
bare litt kjærlighet, som ble til pulver , hadde det i det minstre vert magisk
la buttavo su te...e invece in mano ho una lettera, due rose,e una lettera da scrivere...
så hadde jeg kastet det på deg... og i stedet har jeg i hånden et brev, to roser og et brev å skrive..
E non mi riesce facile parlare di questo soprattutto adesso, adesso che non c'è...che non c'è...
Og det er ikke lett for meg å prate, spesielt ikke nå, nå som det ikke er, ikke er...
sarebbe molto più bello, per non dire stupendo
Det hadde vært mye bedre, for ikke å si fantastisk
tornare a dirti, quando ancora ce n'è di bene per te... di bene per te...
snu å si til deg, når det enda er kjærlighet til deg, kjærlighet til deg...
ma in fondo fa lo stesso, in fondo quello che voglio è che tu sia contenta,
men i grunnen er det det samme, i grunnen så vil jeg bare at du er fornøyd
vederti sorridere...e niente di più...
Se at du ler.. og ikke mere...
E invece tu dici che non hai più voglia di me,
Og istedet sier du at du ikke har lyst på meg lengre,
e invece tu dici che non hai più tempo per me...più tempo per me...
istedet sier du at du ikke har mer tid til meg, mer tid til meg..
Quello che volevo, come sempre non c'è!Solo un po' d'amore che diventa polvereche almeno fosse stata magica, la buttavo su te...e invece in mano ho una lettera, due rose,e una lettera da scrivere...E non mi riesce parlare di questo soprattutto adesso, adesso che non c'è... che non c'è...sarebbe molto più bello, per non dire stupendotornare a dirti, quando ancora ce n'è di bene per te... di bene per te...ma in fondo fa lo stesso, in fondo quello che voglioè che tu sia contenta, vederti sorridere...e niente di più... Samme som over

FRØØØØØ!!!!

Det er frøøøtiiiid. Som jeg har sagt mange ganger, synes jeg det er gøyere med frø og såing enn med selve plantene. Gøy å se at naturen går sin gang, med frø, spire, plante, blomstring og så frø igjen. Så begynner man helt på nytt igjen.
Under her er et lite utvalg. California valmue " chapagne & roses", Blomkarse "milk maid" og rosa peonvalmuer.

Under her, blomstrer "Bella Rosa" igjen. En artig rose dette. Litt vanskelig å plassere da den har en ganske skarp rosa farge. Men søt er den.

Under her: Jeg trodde jeg hadde fått en stikling av en variegert lønn. Men den blomstret plutselig med store aprikosfargede blomster. Så det ser ut som en "Stuelønn" av noe slag. Kanskje den kan være en stueplante i vinter? Noen som vet?
Solanum jasminoides klatrer villig i taket på paviljongen. Fikk den i vinter som en bitteliten stikling. Jeg er imponert altså. Utrolig søt.
Austin Rosen "Crown Princess Margareta" blomstrer også igjen. Denne må jeg nok ha flere av. Utrolig flott farge. Kommer ikke godt nok fram på bilde desverre.
Sådde Dianthus for første gang i år. Denne heter "Chianti" og var da riktig flott. Forsvinner desverre litt der den står. Aner ikke om den er flerårig eller ettårig. Så vi får bare se til neste år.
Alcuni delle rose fioriscono per la seconda volta. La fioritura ovviamente è un pò meno. Ma alcune volte ancora più bella.

In questo periodo, raccolgo i semi dalle piante. È bello vedere la natura che fa il suo giro, se si puo dire. Da un seme, a la pianta, poi la fiorirura fino alla raccolta degli semi.

Incazzata!!

Ora sono veramente incazzata!! Beh, per dire la verità forse sono più delusa? Boh?!

Mi avevano promesso delle cose al lavoro. Ed oggi mi hanno voltato la schiena e piazzato un martello nella mia fronte. Almeno mi sembra così.

Sono triste, vorrei mettermi a piangere. Ma ovviamente non posso qui al lavoro. Sono una proffesionista fino alla fine.

Ma vorrei urlare, piangere e sbattere la testa nel muro.

Piccola stella senza cielo

Ho aggiunto un pò di musica qui. Normalmente non mi piacciano i siti con la musica. Mi disturba. Ma oggi mi sento un pò come la canzone.

Delle volte mi sento sola, come una piccola stella senza cielo.

Dove appartengo? Dove vivo, dove ho la mia anima? Non so. Delle volte mi sembra che l`unico posto mi sento veramente a cas è nell`aeroporto. Lì sono persone dall tutto il mondo. È un mondo senza paese. Tutti vanno e vengono. E nessuno sa niente di te.

Il mio quore ovviamente è rimasta un pò in Italia. Mi mancha molto. Forse le persone, forse il caffè. Forse il lavoro che avevo? Non so. Italia mi faceva arrabbiare spesso. Mi irratava. Ma le cose che amiamo, le odiamo. È la vita. E la mia vita, dov`è? Qui? In Norvegia? Non credo. Vivo qua, o forse dovrei dire, esisto qua.

La mia anima dov`è? In qualche paese in Arabia. Questo, sì che è strano. Ma ce qualcosa lì che mi attragga. I profumi, i modi di fare? Anche questo, non so.

Ora sono qui, in Norvegia. Voglio scappare, voglio andare. Ma nello stesso momento voglio nascondermi qui.

Sono qui per accontentare qualcuno. I miei figli, il mio marito. I miei genitori. Boh?!

Non so cosa cerco. Non so chi sono. Sono una piccola stella senza cielo.