Cats in the snooooooow!!

Vel, vinteren har definitivt kommet til Sørlandet. Og det er jo fint det. Klager ikke jeg!

Men de siste dagene har vært iskalde, og kattene har kun vært ute få minutter av gangen.
Men i dag har temperaturen steget betraktelig, og nå kunne Buster kjenne ordentlig på snøen for første gang.

Tror de synes det var deilig å komme ut litt ja. -Jeg også, for den saks skyld.

"Er du ute med det forbaskede kameraet nå igjen? -Ikke fred å få nei. Prøver å tisse her altså!"

"Ja bare tiss du, Lise. Jeg skal ta dette snøfnugget imens. Har det!, nei.. jo.. nei.. faen.!!"

"Hæ? Hva er det du babler om? Nei jeg er ferdig nå. Hvor er du henne? Hæ? "

"Åh, er det der oppe du er plutselig.. hva skal du? Hvorfor ser du så morsk ut? Ikke ta meg.. nei nei... osv. "

To katter i vill uorden i sneen.. ikke så lett å ta bilde av akkurat.

Vet ikke helt hvem som vinner her altså men hui hvor det går i svingene her!

"Hmmmffmmm mmmffffmm
mmmfffffmmfmfmfffmmm!!!"

"Slutt å drit deg ut, Lise. Ærlig talt.. blir helt matt noen ganger. Men sånn går no dagan. Har du sett hvor fin jeg egentlig er sånn ute i snøen? Er nok litt møe skogskatt i meg ja. Se bare hvor fint snøen daler på meg osv osv... "

"Ja og se på meg da.. så orange og fin mot snøen. Hallo... tykk? Næhei.. er bare litt sånn oppblåst kan man si. Soft kitty, small kitty - little ball of fur. Har du hørt den eller?"

-Nei nå pigger vi inn å ser på kjøleskapet som om vi aldri har fått mat i vårt liv.

Etterutdaning.. jodda. Veldig viktig!! Hahhaha!!

Det er ikke ofte jeg klistrer inn gøye mailer. Men denne er bare helt fantastisk!!!!

-Bildet er klikkbart.

Litt sånn lørdagskunst

Kristiansand har mange skulpturer rundt i byen, hvis man bare leter litt.
I Tresse nede ved sjøen, står flere av de.

Den enorme krukken laget av Kjell Nupen er en flott fargeklatt, men jeg som hagegal tenker bare når jeg ser den: Kan ikke noen bare se å få plantet et eller annet i den greia der!!!
-Men det er vel kunst da.
Det gikk ikke lang tid etter den kom opp før noen fikk den geniale idèen å hive en eller annen type oppi der. Så nå er det lokk oppi.
Men jeg mener fremdeles at et hjertetre eller ett eller annet artig hadde gjort seg oppi der jeg da...
-Fulle folk er kanskje ikke like dekorativt.

Og kunstneriske som vi er.. tar vi ikke et vanlig bilde av krukken som viser den i sin helhet. Neidaheida.

Her holder det med et fancy utsnitt ja.
Vet ikke helt hvorfor, men her får jeg asossia... assosia...asosiasjoner (?!) til værmeldingen?? Anyone?
-Det blir regn i hele landet.. osv. Jaja.

Anyhuuuuuu...
Videre kommer vi til denne her.. Etter et googlesøk på "skulpturer i Kristiansand" og andre gøye søkeord, kunne jeg finne informasjon om hver bidige statue og skulptur i K-town. Til og med om den rosa bærsjen som står utenfor Telenorbygget, fant jeg masse informasjon.
Men denne her da?
Hvem har laget denne?
Hvor skal han gutten hen? Har han stjålet bjørnen? Hilsen han på noen? Prøver han å springe etter bussen? Er han bare i lykkerus over å ha kapret en bjørn? Eller har han kjent bjørnen lenge? Og hvorfor har han ingen klær? 
 -Og han som sitter bak.. kjenner jeg han? 

Om å være mor (tas med en klype salt)

Jah.. man er gravid. "Er det ikke kooooselig?!" sier folk til deg..
Joda. Kvalm, kvalmere, kvalmest. Jeg har faktisk kastet opp en mandag morgen under jernbanebroen i Kristiansand.. iført rosa kåpe.. I say no more. Koselig? Vettikkeheltjeg.

Så får man barnet da. "Er det ikke koooooooselig!!?" Sier folk til deg.
Joda.. Ingen søvn, Null søvn, hyling og grining. Vettikkeheltjeg.

Så blir de større da. Og begynner faktisk å sove. Deilig!!! Og man begynner å få tid og overskudd til å faktisk se på disse barna sine, og tenker. Jo.. skjønne er de jo.. Helt til man blir stukket i siden av et KapteinSabeltannsverd, mens man snubler nedover trappen, klamrende til rekkverket holder man seg oppe rett før lårhalsen ryker.. og man puster lettet ut før man så trør rett på et av verdens torturinstrumenter.. En Legokloss.
Hvordan kan en SÅ liten plastikkgreie gjøre så vondt? Jeg bare spør.

Man står der og hiver etter pusten i smerte mens man konsentrerer seg noe enormt, for ikke å spy ut alle de styggeste banneordene man kan, og der, oppe i trappen står mitt kjære kjære barn.. å ler.
" Se Mamma!! Skal vi se om jeg klarer å spytte på deg herifra!".
Joda.. Vettikkeheltjeg.

Hehe.. jaddahhh..
Så når man kommer over et bilde på http://absolutelymadness.tumblr.com som dette.. så blir en jo litt fristet. (Viktig.. bildet er IKKE av mitt barn - selv om det godt kunne vært det. )

Hvor er gaffatapen tro?...

Ro-ro til ingensteds..

I dag har man trent. Jaaa.. helt utrolig.

Jeg må jo bare si det.
Kronisk lat som jeg er, så er dette faktisk en bragd som kan måle seg med både det ene og det andre skal jeg bare si.

Jeg har ingen unnskyldning. Rett og slett griselat.. jepp, der har du meg i et nøtteskall.

Så har man vondt i skulderen, og ingenting hjelper, jo da er det bare å bite i det berømte sure eplet (som forresten bare gir en ENDA mere lyst på sjokolade.. bare så det er sagt.. dagens slanketips.) og sette igang med en eller annen form for bevegelse.


"Romaskin" sa min bartede fysioterapaut. Også kalt "Vidar Veivals".
Og når Vidar Veivals blir streng i øynene og barten snurrer seg enda mere og han  sier hopp.. så hopper du. -Trust me!!

Så joda. Unnskyldninger er jeg himla god på. Har milevis av de på lager. Kan faktisk dele ut unnskyldninger til halve byen uten å stamme hvis jeg må.
Men nå har det seg sånn da, at kliss inntill døren til kontoret på jobb finner man? Jepp.. Trimrommet.
Og det er ikke bare litt nærme.. faktisk utrooooolig nærme. Flaut nærme vil jeg egentlig si.

Så da er jo unnskyldningen med tidsklemma borte som dugg for solen. Pokkern..
Og skulderen skriker etter ett eller annet. Antar det er blodsirkulasjon eller noe sånt dritt.

I dag har jeg tatt skrittet. Den store dørstokkmila forbi kaffemaskinen og inn på trimrommet. Guuud så teit en føler seg.
Der sitter de med kondomdress og stålkondis, og peser ivei på spinningsyklene, mens en ultratrent type som er 150 år eldre enn meg, ikke er svett engang..

Jeg glir ned på romaskinen. Hvordan i helskotta virker denne da?
Spinningfantomene freser rundt meg. I vill fart kan man si.
Og jeg sitter der i "Jolla" mi, og ikke aner hvilken knapp jeg skal trykke på. -Vi prøver.. trykker manuell, og drar litt i håndtakene. Jo, det minner om roing.
Og setet? Skal ikke det liksom gli fram og tilbake da? Jeg rykker litt i det. Kremt.. det beveger seg jo ikke.
En kollega kjenner meg igjen fra spinningsykkelen og smiler oppmuntrene.
Jeg har mest lyst til å dø når jeg kjenner at treningsjakka faktisk har kilt seg fast mellom setet og skinnegreia.
Herregud.. det er bare meg som klarer sånt.

Men klarer å lirke den ut uten store brøl og sprell.
Teitere enn før, ror jeg videre. Inn i solnedgangen. Foran meg spinner de videre som en flokk med ville reinsdyr etter toner av Lady Gaga..
Og jeg.. jeg kommer ikke av flekken. Men ror da. Ror og ror.. Og mens jeg ror og kjenner at jeg en gang hadde muskler på de plassene som nå skriker i smerte. Fint det. Sikkert meningen.

Etter et kvarters roing, føler jeg virkelig det er nok for sånn første gang, og humper uelegant bort til tredemølla hvor jeg tar en 20 min intervalltrening, som vi så fint kaller det når vi ikke har kondis nok til å løpe hele tiden. -Høres så proff ut. Høhøhø.

Og av erfaring vet jeg at jeg blir dritkvalm og svimmel etter sånn tredemølle. Så jeg konser villt på å gå ned av faenskapen uten å tryne rett inn i vanndispenseren på vei inn på kontoret igjen.

Kjører hjem fra jobb. Veldig fornøyd med meg selv, og konstanterer at akkurat nå har jeg ikke vondt i skulderen i det hele tatt..

Kan jo gi mersmak sånt no!

(Jøsses.. dette er det 700nde innlegget i denne bloggen!! 700 innlegg med crap!)

Hva? Et lys? Allerede?

Herrekongsverre!! Det er den tiden allerede. Jeg er IKKE forberedt!

Men man får jo hive seg rundt da.
Så jeg krøp inn på loftet der jeg mente å ha satt julepynten i all hast i flyttingen. Og joda. Belønningen for å pakke ned juletingene ordentlig året før, får man når man skal skal dra driten fram igjen.
Der inne sto det tre kasser. Og den ene merket "Advendt". Bedre blir det ikke. Guuuri, så flink jeg er.

Så dagen har allerede brakt med seg litt spenning her kan man si.
Når jeg skulle henge opp advendtstjerna i kjøkkenvinduet, plugget i kontakten og greier.. så skjedde det ikke noe. Jeg sto å holdt i metallstjerna mens jeg lurte på om pæra var gått.. og da SMALT det! Herreminhatt som jeg skvatt! Takk og lov for sikringer som gjør jobben sin når de skal. Alt ble mørkt og jeg slapp å stå å riste i elektrosjokk til Gubben fant det for godt til å stå opp.

Såååå eeehhh.. ikke noe julestjerne i vinduet her i dag nei.

Men advendtstaken fant jeg. Så nå står den her da, å skinner. Lillegutt har mast siden vi sto opp om at vi måtte tenne det forbaskede lyset. Og hvor er han?
Foran Cartoon Network mens han mumler: "Bare fiks det du, Mamma.. " Takk skal du f*** meg ha.

Jaja.. så vi tar et bilde med mobilen, gøyer oss litt i Photoshop da, mens Berit uler utenfor, og lager et bilde som gir en illusjon av  idyll som slettes ikke er slik som vi absolutt vil ha det. Men fint er det jo.. Joda.

Hæppi advent folkens!

Litt sånn Ha-ha på en onsdag

Fikk denne på mail i dag.. daaaakaar!!!

Trappegalskap

Herrejemini.. som det så fint heter. Hvorfor gjør man slik? Jeg bare spør.
Har jeg ikke noe liv, noe mere spennende å bruke tiden min på? -Igjen.. jeg bare spør!

Vi Nordmenn er ganske sprø i knollen av mange grunner.
Vi elsker å lage problemer for oss selv.
F.eks.. dugnader.. Hurra!! Ja la oss for guds skyld løpe ut en lørdag formiddag med motorsag og trillebår for å fikse hagen til noen rikinger i klassen, som sponser en eller annen alt for dyr klassetur...Neida.. skal ikke gå inn på den diskusjonen.
Kaker!! La oss bake mest mulig kaker for flest mulig annledninger!! -La oss slanke oss!! Lavkarbo.. og kaker i skjønn forening.
Idiots R`us! Hehhe.. men vi elsker jo sånt.

Og så pusser vi opp.. vi maler, pusser, tapetserer oss mest fra vettet.
Ingen vegger skal være untouched når det har gått noen år. Og for noen... noen månder.

Og jeg? Hva gjør jeg?

Akkurat det samme som alle andre. Jeg flytter og pusser opp..

Heldigvis er det ikke så veldig mye som må gjøres med en gang her. Happy `80 går jo rett inn hos meg, som tross alt var ung og delvis vakker på den tiden.

Så aprikosfargede vegger får bare være for en stund.

Meeen. Trappen. Den måtte til pers. Furu.. nei det går ikke.
Så joda. Her slenger man seg rundt og maler trapp til man blir både gul og blå i fjeset.

Denne trappen var som sagt furu, med grønnblomstrede trappetepper.

Men nå er den i alle fall hvit. Med grå trappetepper.

Tips: Pris trappetepper hos Fargerike: 15pk. 3000-og noeveldigdyrt.
Samme teppene hos Ellos.no 15pk. 899-ellernoeidenduren. Jaffal himla mye billigere.

Og jeg kunne ikke hverken kjenne eller se forskjell.

Gøy for meg, gøy for andre.

Bildene her er jo dillet litt til med Iphonapp da. Men ikke så veldig bra lys nå i kveld.

Er jeg glad jeg er ferdig? Nope.. for har dette igjen:

Veldig så gule disse veggene ble på bildene da?

Gulvtomater og Giveawaytrekning

Hurra!!!

Først vil jeg gratulere 4 i Kiellandsgata med premien!! Trekningen av husnummerskiltet foregikk høytidelig her på kontoret med flere nationaliteter til stede, for å si det sånn. Så her er det ikke no fusk og fanteri.
Vinneren er kontaktet på bloggen sin, og jeg venter på mail som jeg videresender til produsenten.

Ellers.. joda.
I dag.. et litt interessant plantebilde.
Denne tok jeg bilde av i dag i lunsjen. Om det er på min arbeidsplass som navn skal være ukjent, eller firmaet som vasker der, hvilket navn skal være ukjent, eller rett og slett en tilfeldig kantine. ... skal være usagt.. som faktisk ikke er SÅ himla nøye med rengjøringen, skal jeg ikke kommentere.

Men her vokser det faktisk opp en plante fra gulvet.... Inne. Rett ved bordet...

For meg ser det ut som tomat. Forslag?

Ja sånn går no dagan....

Rosinhjerne

Ærlig talt.. jeg husker jo søren meg ikke noenting lengre!!??
Hva er det som skjer?

I dag morges på vei til jobb, så kom jeg på.. sånn omtrent midt i krysset at jeg hadde lovet sjefen å hente han på vei til jobb.
For å si det sånn. Hadde politiet sett meg, så hadde jeg blitt buret inne på en dag mere enn livstid. Himmel..  Ikke mange Amerikanske actionfilmer som kan måle seg med den svingen jeg tok da hukommelsen bestemte seg for å trå inn.

Så da jeg "elegant" svingte inn i boligområde der han bor. Så kunne jeg f*** meg ikke huske hvor i svarten mannen bodde!
Måtte ringe.. Så flaut. 15 min for sen var jeg også.
+ At bilsetet på den siden var gjennomblaut, fordi gjett.. jo JEG hadde glemt å lukke bilvinduet på den siden i går. Og i natt regnet det de berømte kattene og hundene.
Og hva gjør man da? Jo man tørker setet febrilsk med ermet på den hvite genseren man har, sånn to sekunder før man faktisk finner huset til sjefen.

Enden av visa var at han ikke skulle sitte på alikevel. Hjemmekontor. Hahha!

Anyhuuu. Poenget er, at jeg husker ingenting. Alt bare blir en grøt.

Og rosen ute. Ja hva heter nå de da?? Merkelappene som jeg så elegant liksom har satt ned. Er.. MIA.
Tipper de er gått til samme dimensjonen som alle hagehanskene og sekatørene.
Så nå sitter jeg her da med opptil flere roser som er totalt ukjente.
Jeg kan da ikke ha ukjente vesener rundtom i hagen heller?

Den hvite rosen på bildet under. Hvilken er da det? Litt sånn gulhvit er den kanskje. Antar en klaserose.
De andre vet jeg heldigvis.
Men det er alt for mange uten navn her nå.

Og de røde liljene.. si meg. Hvorfor skulle jeg kjøpe røde liljer??? Aner ikke hvor i huleste de kommer ifra.

Så en liten iphonerunde i hagen.

Det er som opptil to kolleger har nevnt i dag. Rosinhjerne. Jepp. Det kommer vel med alderen da.

Blomster, mus, katt, søvn.

Ja denne uken har jeg ferie. Og jeg må si at det faktisk er helt greit at sola ikke skinner hele tiden.
Mye bedre med overskyet, varmt og vindstille, enn sol og vind. Så joda. Her klager vi ikke.
Men søvn.. det er det dårlig med i disse dager. Det er klamt.
Og så er kvelden som oftest som følger:
1. Gå i seng.
2. Prøve å sove.
3. Snu seg et par hundre ganger.
4. Gjøre plass til Lillegutt som kommer tuslende og er "redd".
5. Ta Lillegutts kne ut av ryggsøylen.
6. Stå opp og sjekke om den mjauende Vilja har med seg en mus inn.
7. Konstantere at ja.. det har hun.
8. Prøve å finne ett eller annet en kan fange musa i. Fordi den som oftest fremdeles lever, og Vilja har mistet interessen.
9. Kaste ut musa.
10. Prøve å sove igjen.
11. Gi opp. Gå opp å se litt på tv.
12. Prøve igjen.
13. Hente dopapir å putte i ørene siden Gubben snorker som en gammel traktor.
14. osv- osv-osv.

Joda.. godt en har fri for å si det sånn.
Uken blir brukt til vassarveluking stort sett. Mens Pusene lusker rundt bena.

Vilja, Nattarbeideren. Bidrar så godt hun kan til husholdningen.. på natterstid.

FiseLise.. bidrar til å høyne søthetsskalaen og forpester luften med småfising. Selv etter div ormekurer. Ja-ja.

Hun gjør så godt hun kan for å irritere Vilja. Så det er ikke så rart at Vilja har flyttet inn i drivhuset.

Men av og til er Damen da også i kamphumør.

Stakars Vilja.. FiseLise skjønner vel egentlig ikke helt at det ikke er like gøy hver gang...

Ellers er hagelivet her litt stress. Mye ugress og alt vokser ut av proposjoner her. Tror jeg har gjødslet litt for mye. Kremt ja...

Oversiktsbilder er så himla vanskelig å ta. På bilder ser man stort sett bare noe grønt og prikker.. men vi prøver da.

 

Pink Splish-Splas. Den eneste som oppfører seg nogenlunde ordentlig i år.

Charles Austin. Denne har en herlig farge, og lyser opp i beddet. Har brukt noen år på å være litt pinglete som de fleste Austinrosene, men i år er den adskillig bedre.

Variegata Di Bologna. Joda. Den lever enda! Fikk beskjed av en litt blærete roseperson en gang for ca 3 år siden, om at denne kunne jeg bare glemme. Den var alt for krevende og en rose for "viderekomne". Jada-jada.. Blæææææ!

Noen som aner hva disse sommerblomstene heter? Jeg sådde de i fjor også.

Laaaange høye stengler med slike blomster oppå.

Men skjønne er de i alle fall.

The Pilgrim... sukk!!!

Vel.. dett var dett..

Hagetrendenes ja og nei..

Da gikk turen til Plantagen i dag. Vi hagefolk går jo ikke der da. Vi er alt for gode for å gå på en slik søppelplass som Plantagen. Jodda.. vi går bare på gartnerier med merksnodige navn som ligger langt oppi dalen der de fikk strøm for 14 dager siden. Vi kjøper bare ting som ingen andre har og sånt... i teorien.

Men i praksis.. kremt.. sånn uoffesielt. Så går vi på Plantagen når våren begynner å nærme seg. Hva kommer i år? Hva er nytt? Hva er på tilbud fra i fjor?
Har de fått inn såjorda? Stiklinger? HÆæææ?????
Joda.. vi hagefolk går også på Plantagen. Med skam... men vi går der.

Dette er nytt for meg.. jeg sier bare èn ting... NEI!!

 

Vær så snille.. don`t go there!!

Denne er jo en klassiker. Men jeg synes den er dritlekker. Men.. som alltid. Det er ikke hull i de!! Hvor i huleste heiteste skal vannet gå hen da? Det er vel bare vannliljer som trives i slike ting?

Ellers var det ikke mye nytt enda. Men det var ganske tomt enda da. Så vi får nok ta noen turer. Heheheeee..... kremt-host.

Her ser man en viss hagegal som går amok i tilbudshyllene. Hahahhaaaa!!!!

Noen frøposer ble da med hjem. Litt agurk og en frynsete Ipomea, litt tidlige gulrøtter og litt annet. Har så mye frø fra i fjor. Kankkkke holde på å kjøpe nytt hele tiden?

Søndagkuppelhuemenlittprikleplanterhjelper

Joda. Fest i går. Lenge siden sist. Så det var knallgøy. Og når det er hyggelige folk, blir det enda bedre. Jeg sitter her nå da med litt kuppelhue, mens jeg varmer smultringer fra jula, i ovnen. Kjekt.

Men jeg får ikke til å blogge lengre. Hva skjer??? Er jeg gått tom for dritt? HÆ???? Jeg?
Nei vettuhva...
Før klarte jeg nesten ikke å holde meg til et innlegg om dagen. Men nå er det tomt... himmel...

Jaja..
I hvertfall, bare for å presse inn noe hagerelatert. Så har jeg vært å hentet blodbegerspirer og tomatspirer hos Ellea!! Jubiiii.. som det så fint heter på Dansk. ( ja du vet.. er man så internasjonal, så er man så internasjonal. )
Så da har jeg vel gjort noe nyttig i dag? Jepp..

Signing out..

Japansk T-Skjortebretting!!

Jaaaaa... det er helg! Guuud så deilig.
Og ting har ordnet seg veldig bra på jobb også. Så jeg er så happy som jeg kan bli.
I går var min vennindes bursdag, og "syforening" på samme dag. Så vi slo tre fluer i ett smekk. Yeyy!!
Herlig med slike jentekvelder.

Og hva gjør vi da kl 02 om natten etter div flasker vin og noe lakrishotgreier fra Danmark? JO... vi begynner å finne ut av dette mysteriet med Japansk T-skjortebretting!
Og tross overnevnte inntak, så fikk vi det søren meg til. Kanskje det var derfor vi faktisk fikk det til?
Kunsten er å ikke tenke så mye, men bare gjøre det.

Videoen under viser ikke det perfekte resultat. Jeg orket ikke filme så mange ganger. Men med litt øvelse, og strammere tak. Blir det helt perfekt brettet på få sekunder. Tre sekunder er egentlig det man trenger etterhvert.

Alan!! Alan!! Alan!!!

Herrekongsverre... dette er min humor.. jeg sier bare HAHAHAHAAAAAA!!!!!

Vinneren er!!!!

Trekningen av det røde Iphonedekselet ble høytidelig gjennomført på undertegnedes kjøkken. For annledingen hadde jeg kaffefilter som navnene ble enda mer høytidelig skrevet ned på. Krøllet med største ærbødighet, og lagt i en ytterst høytidelig krystallbolle.
Kongen var nesten her altså.. nesten.

Trekningen i seg selv var en utrolig nervepirrende seanse.. med øynene vel klistret igjen.. høytidelig selvfølgelig, lette fingrene rundt i bollen blandt alle de 5... 5 navnene... Hvem ville det bli? Hvem ville bli årets heldige? Hvem ville få livet sitt totalt forandret???? Eller noe i den duren???  Jo..

Bønna!!!

Gratulerer, gratulerer!! Så snart jeg har postadressen i hus, så fyker dekselet avgårde til overnenvnte vinner.

Hverdagen skraper på døra

I dag røyk jula ut. Sikkert alt for tidlig. Men kjente at nå.. nå var det nok!! Ut med alt det røde. Nisser og engler.
Og juletreet. Vel.. jeg la vel igjen halve juletreet på stuegulvet og i genseren min, da jeg så elegant skulle løfte det lett og ledig, ut av verandadøra. Ja, ja. Så fikk støvsugeren seg i alle fall en luftetur. Det er jo ikke overdrevet mye den der kommer ut. Huffda.

Jørgen og Lise hjelper ikke akkurat til, men kommer da med oppmuntrende tilrop.. eller noe i den duren. 

Så nå er det bare noen få hyacinther i gjen som minner om jula. Men det er greit. De passer jo fint inn uansett.

Så nå er det ikke jul lengre, bare vinter. Laaaaaang vinter. Grå vinter.

Snart begynner såsesongen. Det er jo alltid stas.
Jo, jeg savner jo litt jord og slikt. Men er egentlig ikke helt klar enda.
Venter bittegranne.

I år orker jeg ikke tusen såpotter. Vel.. vi får se hva det blir til.  Hø-hø.

Imens får vi holde oss til vannliljer i stearin.

Vinteren er lang. Men det går rette veien!! Imens får vi kose oss med lys og kaffe.. meeengder med kaffe!!


Jeg fikk en fantastisk dings til jul av min søster, som holder disse kapslene på plass. (Nespresso). Denne her er genial. Snurrer gjør den og. (gøy for meg det!!) Og kapslene kan tas ut både oppe og nede. Gøy!! (Traktøren)