Pellisgalskapen fortsetter!

I går var jeg på møte i Pelargoniumforeningen sør, etterfulgt av et foredrag om dette, med bilder og det hele. Jada.. hvis jeg trodde jeg var blitt litt lei disse.. så var det som å hive bensin på bålet ja.

Pellisdilla er der som aldri før.

Og nå begynner jo sesongen snart. Mine Pelagoniumer har stått i drivhuset til overvintring for første gang. Det har vært en miniumums temperatur der på ca +1 grad, men har holdt seg ganske stabil rundt +5 grader gjennomsnittlig, vil jeg si. Og det har gått kjempefint. Virkelig over all forventning.

Noen har jeg jo mistet underveis. men det er ikke mange.

Heldigvis lever de i beste velgående, både "Denise" på øverste bildet. "Rio Grande" på bilde nr. 2.

Noen av dem er lettere å ta stiklinger av enn andre, i så kalde omgivelser. Det hadde sikkert vert bedre å sette stiklinger inne. Men her snakker vi rett og slett om plassproblemer. Så stiklinger blir satt når morplanten klippes ned.


Hos meg har de vokst litt forskjellig i vinter. Og noen hadde behov for å bli klippet litt underveis. De tar jo helt av hvis ikke. Det blir nok egentlig litt for varmt når solen står på, på dagen. Men det får gå.
Min mor sverger jo til overvintring av Pelliser, mørkt og kaldt. Men jeg har ikke kald nok kjeller til dette. Så da ble drivhuset en god løsning. Var litt uskikker på hvordan dette skulle gå.


Det er mange artige typer. En kan bli helt tussete av å se på de forskjellige. Denne gule, heter "Gibbossum". Den lukter Gul BUGG, ( noen som husker den tyggisen?) om natten. Ellers er det ikke akkurat en vakker plante synes jeg. Den går vel under kategorien "Kul.."

Så nå gleder jeg meg til jeg kan la de få lov å blomstre. Fremdeles kniper jeg knoppene litt til.
Men det er ikke lenge før!
Jeg har mange typer som jeg ikke har sett i blomst enda, så det blir spennende. Jeg tar bilder av de etterhvert som de blomstrer og legger de inn på hjemmesiden min. http://www.charlottemyhre.com/pelargonium.htm Her inne skriver jeg ikke så mye, men bruker den mest som et sted å samle bilder og navn på det jeg har. Velkommen til en titt der også.

Hvorfor får jeg det ikke til?

Hvorfor får jeg det ikke til, dette med inneplanter? Jeg skjønner det bare ikke. Nå har jeg forhørt meg om alt. Lysforhold, mye vann, lite vann, gjødsel, ikke gjødsel... men neiida. De stryker med alle som èn. Den stakkaren på bildet, skulle da pryde toppen av et hjørneskap her, og grenene skulle flomme nedover skapdørene. Har da sett andre som har sånn? Huffameg...

De eneste som overlever her er, 1 stk Orkidè. -Den tør jeg ikke ikke flytte på, da den tydeligvis trives akkurat der den er. Og hvis jeg drister meg til å skifte jord eller noe på den, så dør den vel.. så den får bare stå der den er.

Og så har jeg for øyeblikket, 1 stk engelsk Pelargonia ( se forrige innlegg) . Den er overvintret fra i fjor. Men jeg aner jo ikke hvor lenge den vil overleve her. Og så har jeg 1 stk grønnrenner, eller hva de heter. Men de skal jo være umulige å ta livet av. Så for denne er det jo litt håp enda. Men den er jo ikke så gammel enda heller.


Så hvorfor er da disse uteplantene så annerledes da? Petuniaene på bildet her, har jeg sådd selv. Frø små som støvkorn. DE, vokser og vokser til dette resultatet her. Kan noen fatte det? Hva er forskjellen egentlig?

Ja ja, jeg får begynne med plastblomster inne.

Den stakkars eføyen i potte, blir ikke kastet enda da. Det er jo håp...

Med regnbuen i hånden.

Ute skinner solen, det er snø, og her sitter jeg... inne på sofaen. Med regnbuen i hånden..

Og i vinduskarmen blomstrer en engelsk pelargonia, overvintret fra i fjor. Hele gleden er vel bare å kunne få det til.

Og så kom vinteren

Jøssesmeg. Her trodde vi at våren var kommet og påskeliljene hadde begynt å bøye nakken. Men neida. De bøyde nok bare nakken i tanke på hva som var i vente. For nå er det skikkelig julestemning ute.

Vi reiste herifra på Fredagen, mens det begynte å snø som verst. Jeg satt stiv som en pinne i bilen, der vi sneglet oss i vei, i 40km/t på vei til Sandnes.

Vi reiste herifra ca ved 09.30 tiden, og det var ikke en brøytebil å se noe sted. Kanskje de sov enda? Vi møtte bare noen få biler på vei mot Kristiansand, ellers var det skummelt stille.

Noen hadde tydeligvis ikke fått med seg på teorikurset at hvis man kjører fort og bremser på ubrøytede veier... så fyker bilen rett i grøfta. Det var farlig mange som sto å sparket i hjulene på bilene sine, mens ukvemsord lett kunne leses på leppene deres.. uten særlig erfaring i dette faget. Joda.

Men vi kom oss til Mandal og videre, og der hadde de brøytet og saltet for lenge siden. Mye snø, men helt bare veier. Ja ja, noen står tidligere opp en Kristiansandere, tydeligvis.

I Sandnes var det sol og vår. Men kaldt.

Det ble besøk på hagesentere, Ikea og litt av hvert. Et lekkert lammelår med ubeskrivelige mengder av hvitløk og en dyp Amarone vin til, ble fortært på lørdagen. Veldig bra.

Men når vi kom hjem her i dag.. måtte vi parkere bilen på butikken. Ingen hadde giddet å måke våres innkjørsel, som vi hadde gjort med deres i fjor. ( Siste gang jeg gidder å være så grei ja. )

Men når vi først var kommet inn, så ble det en tur ut med lillegutt.

Han har jo nesten ikke sett snøen i år, og var helt vill.

Det er faktisk gøy å ake da. Det må jeg jo si. Håper det holder til i morgen også, så blir det en ny akerunde da.

Syke barn

Syke barn. Hva gjør man?
Man trenger:
1stk sykt barn.
24 stk sengetøy-skiftes x-antall ganger
1stk spybøtte-ikke så nødvendig, siden de treffer den sjeldent alikeve.
2stk dvdfilmer-skiftes hyppig. Sykt barn skifter mening hvert 2 minutt.
264stk forskjellige ting å drikke.-Og et nytt glass til hver ting.
12 stk bøker. Skal leses sånn... og ikke sånn...
1 stk Kapteinsabeltannflagg. Til mor. ( aner ikke hvorfor, men det må visst til her.. )

Så er det bare å løpe fra den ene tingen til den andre. Joda. Det er en fryd.
Og av en eller annen merkelig grunn, så vokser rotet rundt deg. Mer og mer. Hvor kommer det ifra? Hvem er det som roter? Meg? Næææ aldri i livet.

Ja ja...Men søte er de lell..

Fikk jeg dette til tro?

Min første Blogg

Se det ja. Da har vi prøvd å opprette en egen blogg. Skal sei!! Grattis til meg. Jaaa, takk takk.

Det tar meg nok en stund å finne ut av alt dette her. Men det er vel meningen.

I dag er det Onsdag, det er påske. Det er mørkt ute, og ingenting på tv. "Steinleggeren" A.K.A: Min mann, er på kino. Minsten er i seng og Storesøster er hos mine foreldre. Så da sitter man her da... å lager blogg. Sånn er det!!

Har lest litt i forskjellige blogger på nettet. Og alle har jo så mye å si. Gjennomtenkt og greier. Vel jeg er jo en notorisk skravlebøtte. Jeg har ingenting viktig å si. Men jeg må jo si noe. Her... for den som gidder å lese, for meg selv og for.. ja? Hvem?

Åpner bloggen med et bilde av en rose fra min hage. Navnet er ukjent, da den stod her når vi flyttet inn i 2004. Huset er fra 1958, og bærer sterkt preg av det. Men jeg elsker det. Hvert alt for lille rom, og hver muggflekk. Joooda. Utsikt mot Danmark har vi jo! Hage har vi jo! Ja... det er så greit atte.

Drivhus har jeg også fått. Endelig! En drøm jeg har hatt lenge. Ser jo nå at alle som nermest skrek til meg: Ikke kjøp drivhus mindre enn 10m2!! Hadde helt rett. 8,4 er akkurat for lite. Men da står det jo i stil til huset. Eller hva?

Det lille kosehjørnet i drivhuset.