Jeg pleier mange ganger å kikke på alle disse bloggene om interiør også. Og jeg må si jeg beundrer måten de klarer å holde alt som matcher. Og det er aldri en fysrtikk "out of place".
-Siden jeg tross alt er utdannet Utstillingsformgiver også. Burde jeg jo virkelig kunne dette her.
Men av en eller annen grunn, fungerer det ikke sånn. Hadde jeg bodd alene, så hadde alt vært hvitt her. -Eller det er jo mange lekre farger. Men jeg tror at sånn interiørmessig. Liker jeg best sånn tåkeblå, creme og gull.
Og det skulle jo ikke være noe problem da. Hadde det ikke vært for alt skramlet som kommer inn uten at jeg har gitt det lov til å entre mitt hjem!! -Og hele den matchende stilen blir brutt av røde og gule, grønne og blinkende Ferrarier og togbaner, dukker og Vi-Menn blader. Tommestokker, skruer, My Little Ponys-uten man, ubestemmelige plastikkdingser og andre duppeditter.
Så skal man hente en overtrøtt 3 åring i barnehagen. Mor er trøtt, de som jobber i barnehagen er trøtte. Sand overalt. På vei ut døra, mot bilen.. endelig skal vi hjem, da setter 3 åringen seg ned på bakken å hyler: "Krabbeskjellet miiiiit!!!" -"Åh neeei," tenker jeg. Et stinkende brukket krabbeskjell, er det siste du vil ha med hjem. "Men jeg hadde jo laget det til deg!" Gråter gutten, så sand og noe annet ubestemmelig renner nedover ansiktet hans. -"Ok", tenker jeg og stimer inn igjen med den gråtende bylten.
Så får jeg den ovverakt. En laminert trebit. Antagelig en gammel fot fra et skap eller noe. Sagd skjevt over. På baksiden er det limt skjell og krabbekroppsdeler, i skjønn harmoni. Sanden og limet som ikke er tørket drysser over hele kjolen min.
-Jeg får helt tårer i øynene... Såååå fiiiin! Så nå har den hedersplassen oppå kjøleskapet.
Lillegrå, derimot. Bryr seg egentlig ikke om noe som helst.
Lillegrå, derimot. Bryr seg egentlig ikke om noe som helst.
............................................................................
Everything should match in my home. If I was the one to decide. And if you remove all the junk that comes from absolutely nowhere. But than my son made this for me in kindergarden. And how can you resist giving it the best place in the house?
My cat dosen`t care.
Innlegg
17 kommentarer:
Noen ganger blir det bare sånn. Du skulle ha sett juletreet vårt, med doruller og papirstrimler i skjønn forening. Når man har barn blir det slik, og når dem flytter ut så kan vi håper på bedre tider. Helt til barnebarna kommer.
Joda, det er fint når alt er i samme stil. Ha ha ha........
Ååååhhhhh....så nydelig. Jeg fikk tårer i øynene av å lese....skjønner godt at du fikk tårer i øynene!
Jeg synes forøvrig krabbeskjellet var ualminnelig vakkert:-)
Nå ble jeg rørt, Charlotte :-)
En nydelig bloggpost ble dette, og dri* i om det matcher, når du har slike opplevelser som det der!
Fikk lyst til å legge igjen ett lite sitat til deg:
Det er bedre med litt støv i krokene, enn ett rent hel....".
Ut fra det du skriver, så bor ungene dine i ett godt hjem med rom for kreativitet og moro.
Og slik skal det være.
Som så mange har sagt før meg, aå blir de små store fortere enn vi aner!
Hos oss flyter huset over av tegnesaker osv.
Har rammet inn noen av tegningene til jentene.
Flotte kunstverk det.
Det er kreasjonen til sønnen din også! :)))
Haha :-) I vårt hjem funker det slik: Jeg vet ikke hvilken stil jeg vil ha. Min mann vet i alle fall at Sånn og slik vil han ikke ha det.
Så vi har i bunn og grunn endt opp med store, tomme flater.
Heldigvis har vi ungene som av og til kommer hjem med ting og tang de har laget på skolen... ;-)
Å så søtt. Klart det må få hedersplass på kjøleskapet.
Hos oss er det også mange farger, så nå har jeg bestemt meg for at jeg "går for det", hva nå det enn betyr...
For en søt historie! Og for et "kunstverk" du fikk i gave fra din sønn. Den største gaven er å lære å sette pris på de små ting i hverdagen,- for vi må huske at livet er det som skjer akkurat nå...;)
Tusen takk alle, for kjempefine kommentarer. :-)
Kjente meg veldig igjen der, charlotte! :-)Rørende blogpost, absolutt.
Matching får bli en annen gang. Nå er det krabbeskjell som er viktig ;-)
En skjønn hverdagshistorie, og heldig er gutten din som har en mor som synes det han lager til deg er mer verdt enn å ha det "stilig" Mye bedre å bo i et slikt hjem enn i en "utstillingskatalog".
Du er god til å skrive Charlotte!
lillegrå er så nydelig altså :D
Og perfekte interiør er vel som regel ett bildefenomen og ikke en hverdagsforteelse ;)
også glemte jeg jo helt å bemerke at du har fått deg morsom signatur :D Grattis!
Takk igjen alle.
Anne: Ja fant ut av det gjennom din bloggtipsside, og til en annen du hadde linket til. Styrte noe veldig med å finne ut av hvor i HTML koden jeg skulle legge den.
Kjempefin er den:)
Herlig ;)
Du skulle ha sett gulvet her nettop imens jeg tok bilder av 2dama" mi...Hihi, sikkert tusen legoklosser;0) Det er jo en grunn til at det blir tatt bare nærbilder og da, men den kreasjonen til diin kjære var da bra skjønn;)))
Og du for en flott katt da gitt!
God helg!
!
Hello
I came to visit you through Blotanical.
I hope it's ok to comment in English.
My guess is that everything your son makes will suit your home, simply because he made it.
Lucy Corrander
PICTURES JUST PICTURES
Heisann :o)
Ligger 2 utmerkelser og venter på deg inne hos meg!
Vibeke :o)
Legg inn en kommentar