Tomme potter og blå rumper

 

I går hadde Gubben bursdag. Så da ble det jo selfølgelig frokost på sengen.

Pannekaker var det jeg kunne stille opp med. Men det er jo alltid godt eller hva? Var tom for Champagne og jordbær, desverre.

 

Fikk en fin økt i drivhuset på lørdag. Men det er lit trist også. Som sagt så har utrolig mange av Pellisene dødd.
Det eneste positive er jo at nå er det flere større potter ledige til Fuchsiane, eller nye Pelliser. I løpet av vinteren har de fått et lekkert patina. Merkelig hvordan de blå keramikkpottene for få år siden var det hotteste av hot. Men nå grøsser jeg bare jeg ser dem. Kjører nå terracotta og zink.

Kaktusen jeg kjøpte tidligere i vinter har fått flere små barn på siden. Dro forsiktig opp en av disse og pottet om. Bitteliten so den er, fikk den plass i den minste terracottapotten jeg hadde. Ideelt sett skulle det vært mye mere sand i den jorden. Men med all snøen ute er det pokkermeg ikke lett å finne noe sand! Så jeg håper dette går bra.

 

Jeg sådde jo flere sommerblomster rett i drivhuset uten å spire dem inne. Dels pga plassmangel i vinduskarmer og dels av latskap.

Og jaggumeg spirer de ikke som bare det. Her er en type ettårig som jeg ikke kan huske navnet på i skrivende stund. Men planen er å bruke dem som “hullfyller”. Som om jeg har noen hull å fylle i min hage!!?? Jaja… finner sikkert ut av det.

 

Rudbeckia “Green Wizard” spirte ikke inne. Så den ble rått og brutalt sent ut i snøen med streng reprimande om å oppføre seg ordentlig.

Så etter et par uker med tort og svie utendørs ble den benådet og satt inn i drivhuset. Og jaggu har den hørt etter og kommer nå med små spirer!

 

 

Voksurt må jeg jo alltid ha. Disse spirer jo lett. Her ser man allerede noen små bleke spirer. Litt lite lys kanskje? Stakkars…. Snøen er nå banket av taket på drivhuset så lyset får slippe til. Ekstralys tåler ikke sikringsboksen her for tiden. Så de får klare seg med det de får. Dessuten hyler de jo nå om høye strømpriser, så her får en bare være forsiktig!

 

 

Her er resten av Chili Inferno, som jeg ikke gadd å prikle. De ferdigpriklede spirene står inne, og disse ble satt i drivhuset for å se hvor mye kulde de tåler.

Og tydeligvis har det ingenting å si. De strutter bedre enn de som er inne. Ja-ja. Så vet man det til neste gang.

 

Ellers skulle jeg lage bursdagsmiddag til Gubben i går kveld. Og bestemte meg for at hjemmelaget hvitløksmør er et must til Indrefilèt. Og faktisk spirer gressløken i drivhuset, så jeg sprang ut for å klippe med meg en liten tuste. Med gressløk i den ene hånden og saks i den andre, småsprang jeg ned stien på gummistøvler. Og skulle da elegant sprette ned trappen på verandaen. Men i mørket må jeg ha trødd feil, og det føltes som en evighet før jeg landet med den ene skinka på kanten av det midterste trappetrinnet. Så der lå jeg da.. med gressløktusten høyt hevet for at den ikke skulle forsvinne i snøen, og den andre armen ett eller annet sted under meg, langt nedi snøen. Det føltes som alt jeg hadde var brukket fra ryggen og ned til tærne. Jeg må ha hylt ut, for inni stua kunne jeg se Gubben sprette opp og løpe ut for å lete.
Han trodde visst at jeg hadde fått en istapp i hodet. De sekundene før han kom, rakk jeg faktisk å tenke: Hva i huleste tar så himla lang tid? Skal han dusje før han kommer å hjelper meg eller?
Men han kunne jo ikke se meg der jeg lå som et vrak i snøen.
Etter enda noen sekunder kunne jeg faktisk kjenne at ingenting var brukket og panikken gled over i skam. Jeg følte meg som en idiot der jeg lå. Himmel og hav så utrolig teit!
Det er nå ikke behagelig å sitte i det hele tatt. I natt var det heller ikke morsomt.

Siden min rumpe ikke egner seg på hverken på bilde eller på nett, så kan jeg bare fortelle at jeg nå har en pen blå stripe på tvers av den ene skinka. Heldigvis unngikk jeg halebeinet med noen få cm.

Joda. Naturlig polstring, sponset av Freia sjokoladefabrikk, er virkelig greit å ha når man velger å føre risikosport i hagen om kvelden. Tror ikke Victoria Beckham hadde kommet like greit ut av det for å si det sånn. ;-)

Mange reiser jo til syden i disse tider, synes fb-statuser er fulle av “Nå reiser vi..” osv. Pappapermer i varmere strøk ser jo ut til å være en hit også for tiden. Men for meg så er det jo nå alt begynner. Har da søren meg ikke tid til å reise noe sted med frø og stiklinger som skal passes.