Plettfrie hjem?

 Ulykkelige kvinner har plettfrie hjem!

Ja denne hørte jeg fra min kollega her om dagen. Helt genial synes jeg.

Jeg skjønner ikke hvordan mange klarer det. Å ha plettfrie hjem, mener jeg.
Her vokser det over hodet på meg. Klær, sko, hybelkaniner, rot.. ja i det hele tatt.

Jeg rydder så godt jeg kan. Men himmel og hav da! Jeg er da ikke hjemme fra jobb før halv fem tiden. Så er det middag, så er det andre ting.

Så er det kveld!!

Ja det er sikkert jeg som ikke er så veldig strukturert ja. Og jeg må si det at jeg er sliten når kvelden kommer. Tanken på å ta støvsugeren fram. Vaskekosten.. sortere uante mengder med objekter utenfor sin faste plass.. Jeg blir gal!!
Dagen etter er det jo like ille igjen!
Nei.. jeg får heller skrive dette på tavla. Synes den var knall!!

Tudeluuuuu!!!

Pelargonium og Fuchsia, klare for overvintring.

Joda. Litt tidlig kanskje. Men i dag hadde jeg tid. Så da må man bare hive seg rundt.
Det er mange måte å overvintre dem på. Har du en mørk frostfri kjeller. Så er vel det det beste. Men det har ikke jeg.
Mine kjellere er faktisk litt for varme. Og da må de ha tilleggslys.

Men jeg har jo drivhus, som jeg isolerer med bobleplast, og har en liten vifteovn som holder det frostfritt.

Så jeg begynte med Pellisene.

Først tas de ut av pottene og renskes for gammel jord og uønskede ulumskheter, snegler og tørre blader.
Når man fjerner all jorden så ser man at rotklumpen faktisk ikke er så stor. Så da er det greit å sette dem i litt mindre potter, så de ikke tar så mye plass.
Har du ikke plassmangel er jo dette unødvendig.

Jeg klipper dem ikke ned enda. Siden de skal stå i drivhuset og får ganske mye lys enda, så stusser jeg dem bare litt.

Litt senere på vinteren tar jeg stiklinger av dem og klipper dem helt ned.

I løpet av sommeren så samler det seg jo mye rart inni der, så det er lurt å få bort, som sagt.

Døde grener og tørre blader stjeler bare energi fra planten, så disse klippes bort.

Fuchsiaene gjør jeg det samme med. Men det virker som de har litt større rotklump, så ikke alle får plass i en mindre potte.

I fjor klipte jeg dem ned alt for tidlig, så jeg tror det var det som ble feil +  den alt for kalde vinteren.

Så i år venter jeg med å klippe dem ned. Og jeg tror ikke jeg kommer til å klippe dem så langt ned som i fjor. Så lenge de står i drivhuset så kan de godt ha litt blader til å suge opp vann med.

Men hvis du har en frostfri og mørk kjeller, så kan de godt klippes helt ned, og dusjes litt forsiktig rundt juletider.

Når de skal vekkes til live.. begge to, så er det ikke noe lurt å vanne masse med en gang.
En gyllen regel er: "Planter uten blader drikker ikke". Så det er best å vanne litt forsiktig eller bare dusje dem til man ser at de bittesmå grønne spirene dukker opp igjen.

Men mine går jo ikke helt i dvale i drivhuset så de får litte granne vann hele vinteren. Men det er ikke mye.

Så her får de plass ettterhvert som de er ferdigstellte. De små pottene gjør sånn at en får plass til flere.

Og det er jo glimrende!


Ellers har jeg hørt at noen har hatt problemer med å få lagt inn kommentar i det siste.

Anyone??

Velkommen tilbake på jobb

He-heeee!!!
Her gikk de amok i dag.
Tror det er en som blir litt stresset på mandag morgen. Bildet viser bare en liten del av heeeeeeele pulten som er totalt dekket.  Pc, skjerm, index.. alt!!! Deler av veggen også.
Men på de andre bildene var gjerningsmennene alt for tydelige.

Sånn går det når man er borte fra jobb en dag.

Himmelsk trøtte morgener

Onsdag er igjen dagen for Petunias fotoutfordring, som heter Himmelsk. 
Man tar bilde av noe.. ja himmelsk. Opp eller ned.

Forrige gang var det ned, for meg. Men denne gangen er det ut.. ut av stuevinduet.
Morgenene begynner å bli mørkere og mørkere. Det eneste positive er at soloppgangene ofte er fulle av flotte farger. Ikke dårlig å stå opp til en slik utsikt synes jeg.

Jeg er veldig glad i utsikten fra stuevinduet mitt. Det er ikke store havet man ser. Men det er nok. Jeg må liksom alltid se havet.
Så jeg skjønner godt at Reidun malte utsikten hun pleide å ha på veggen. Men nå, etter mye bråk, har hun heldigvis fått hjelp til å få "utsikten" sin tilbake. :-D

Klikk her for flere "himmelske" bidrag.

My mac is back!

Hurraaa!!! Hurra!! Hurra!!!
Endelig er min kjære-kjære MAC tilbake fra "sykehuset".

Det var en ulykke her i huset hvor Jørgen ( katt ) sølte melk over tastaturet. Og det gikk ikke så greit.

Men heldigvis hadde jeg kjøpt den med forsikring.  Så jeg leverte den på Expert med skjelvende hender og gråten i halsen.
Man har da sett på TV2 Hjelper deg, hvor de venter i måndesvis på reparasjoner og alt det der.

Men her gikk det jammen fort! Knappe to uker gitt!
Hurra for InfoCare!



Godt å få den i hus igjen.

Så har jeg fått mail om at Iphonen er på vei!! Herreminnhattt som jeg gleder meg!!

Ut på tur og alt det der.

Ja gårsdagen var jo preget av enorm latskap og ikkevilje. Så i dag våknet jeg med “en smuuule” dårlig samvittighet, og dro med meg Lillegutt på tur. Før klokken ti, var vi ute i “skogen”.

 

Hvor langt orker denne gutten å gå egentlig? Store stier og store stener.

Ikke bare store ting som fanger interesse. Bittesmå pinner er også gøy.

Det er mange bukerser som dukker opp i området her. Spennende greier!

Noen kan man gå inn i, og noen er låst.

Men det er mørkt og vått.

       

Mye sopp på turen. Men vi kjenner ikke til hvilke som er farlige og ikke. Så det får holde med å ta bilde av dem. Ikke det at vi er så glade i sopp heller. Så hvis de er spiselige,så får de stå til noen som setter mer pris på de. Men de røde og hvite kjenner vi jo.

 

Vi hadde jo med niste. Men litt blåbær var det jammen meg igjen, så sent i sesongen.

 

 

 

Her har det vel stått en kanon ja.

Jaggu gikk han ikke helt til topps! Her var det utsikt gitt!! Spennende med bunkerser og kanonfester overalt.

Når man begynner å bli trøtt i bena er det godt at det dukker opp litt rariteter underveis.

Her er det et slags “fengsel”. Aner ikke hva det er brukt til. Men inni kan man skimte en bratt trapp som går laaaangt ned..

Skuuuuummelt!

 

 

Septemberlørdagmorgenblues

Endelig helg! Endelig dagen da man skal få gjort noe. Men klokken er i skrivende stund, halv tolv.. Og jeg sitter fremdeles i pysjen. Eller i alle fall noen sykt elegante joggebukser og en gammel genser som jeg ikke aner hvor kommer ifra.

Hva skal jeg gjøre? Hvor skal jeg begynne?

Hagen skriker etter hjelp..huset skriker etter hjelp.. Og jeg. Sitter da her.

Se her for et roooot!!! Leker og hageslanger. Råtne epler og blader i skjønn forening. Joda. Vi hagegale har ikke alltid “strøkne forhold” nei.

 

 

Jørgen ligger ved siden av meg i sofaen å lurer på når jeg skal få “røven i gir” han også.

Så jeg tusler ut på verandaen da på leting etter inspirasjon.

 

 

 

Vilja kommer fram fra ett eller annet mystisk skjulested med en gang jeg kommer ut.

Men stakkars. Ikke mye fred å få så lenge “JegerdinskyggeJørgen” kommer og fotfølger henne tett-så-tett.

 

Den ukjente rosen, som sto her fra før, blomstrer igjen. Sterk sak dette her. Frøs ganske kraftig ned i vinter. Men kom tilbake som et olja lyn. Liker egentlig ikke så godt de røde i hagen. Men denne har jeg ikke hjerte til å fjærne.

 

Fuglebadet er også preget av vær og lyst. Her glimrer “poolboy`en” med sitt fravær ser jeg.

Ikke særlig fristende å slå ut vingene oppi her nei. Huffda.

 

 

 

Men noe er jo flott uansett. Heuchera Plum pudding, caramel og …den vanlige brune.. something castle. Og det skjønne gresset jeg fikk av Britt Åse, i sommer.

 

Vel. Runden i dag har fått meg til å forstå at jeg VIRKELIG burde rydde opp her ute..

Ja. Snart. Litt kaffe først. Og sånt..så får vi se hva det blir til.

Må vel kaste noe tøy inn i vaskemaskinen også? Eller noe..

snart.

Himmelsk?

Himmelsk, er navnet på den nye onsdagsfotomorogreia hos Petunia. Motivet skal være noe "himmelsk". Les mer om det HER.

I  dag var det ikke akkurat noe himmel å fotografere. Grått og trist som det er.
Men på verandaen som er kliss-klass av regnet, kan man jo se himmelen som speiler seg.

Grått oppe og grått nede...
Vi pakker oss inn i ulltepper inne og koser oss i sofaen. Ingen grunn til å springe ute i dette været.

Nyvasket drivhus og farger i lav sol

Joda. Som sagt så er ikke formen sånn knallbra denne helgen. Men nå har jeg ligget strak på sofaen i sørendøttemeg to dager. Det får da være grenser til å pleie liggesårene her.

Så i dag tuslet jeg ut i drivhuset for å rense opp litt. Orker man så orker man. Orker man ikke, så gjør man resten litt senere.

Men det gikk jo greit da. Staheten er jo kjekk å ha innimellom.

Så alt ble ryddet ut. Tomatplanter og agurk ble kastet i skjønn forening. UUUUt med det!

Masse utyske i drivhuset i år. Har vel ikke vært flink til å passe på nei. Så nå er det i alle fall vasket med en blanding av klorin og zalo. Dynket inn, rett og slett. Lot det stå en stund før jeg spylte ned hele greia. Både utenpå og inni.

Madrassen og putene til senga er selvfølgelig lagt på loftet, og dørbladet fikk akkurat plass oppå som bord. Knall!
Men duken jeg pleier å henge foran, passet ikke helt. Så jeg må vel finne på noe annet etterhvert foran der. Men nå er det god plass til rot og skrot under dørbladet og under senga.
Bobleplasten er på plass på veggen bak. Litt tidlig. Men kunne da likegodt ta det men jeg var i gang. Resten får jeg ta senere.

Mandarinrosen, blomstrer i høstsolen. Skjønn liten sak dette her.

Den mystiske veksten som dukket opp i hagen her i sommer, var jo selfølgelig Gladiolene fra Martha!! Guuuud så lekre! Litt lengre oppi hagen blomstrer andre runde med Anisisop. De som har sådd seg selv fra i fjor, blomstrer litt senere enn morplanten.Men det gjør da ingenting!

Austinrosen “Charlotte” trives i krukke og remonterer nå. Gult er ikke så galt nei.

  Og den gule sommerfuglbusken blomstrer også nå. Denne fikk jeg som stikling av en hagegal en gang. Desverre er merkelappen borte med navn og alt. Men spesiell sak dette. Trodde nesten den hadde bukket under i vinter. Men heldigvis kom den seg igjen.

Tatt på drue...banan...kiwi...

Neiiiii. Fersken, var det visst.

Om å være skuffet.

Bloggene er fulle av glede, blomster, unger... rosa og happy for tiden. Joda.
Det er klart at det er hyggelig å lese om alt som er greit.
Om gamle stoler som blir hvite og nye. Om planter som blomstrer etter måneder med venting.
Om vakre unger på tur i strålende sol.. og alt det der.

Joda, min blogg er også full av slike ting.
Men ikke i dag. I dag er det bilde av en tragisk mais fra drivhuset. Like tragisk som meg.

I dag vil jeg rett og slett være sur og vrang. Det er ikke noe rosa i mitt liv i dag. Det er bare elende og sort, med mørke skyer som henger over. Tåke, regn og vind.. masse vind. Rosebuebøyende vind.
Hvorfor er jeg så sur?
Vel... rett og slett fordi jeg føler meg pyton!!
Man blir løftet opp.. og sluppet ned igjen. Opp... og ned igjen. Men hvor mange ganger skal man orke dette egentlig?
Jeg trodde virkelig at denne gangen var det min tur. Min tur til å få en opptur heeelt opp. Og ikke bare et håp.
Her går man i uuukesvis å venter og venter. Man stirrer på telefonen og venter på at den skal ringe. Panikk! Har glemt laderen på jobb! Får ikke sove. Orker ikke vanne i drivhuset.
Man har et håp. Et håp om at noe skal forandre seg. At livet skal ta en skikkelig opptur. At man kan se seg tilbake til det vonde, å rekke tunge mens man rir inn i solnedgangen.

Men neeeida. Telefonen ringer ikke. Man får bare en mail. En mail på 1 linje... Nedtur. Man er ikke god nok. Man er ikke ønsket. Man kan ingenting. Man er helt ubrukelig. Man er stygg, gammel, feit, lukter vondt, har dårlig ånde, dårlig humor, stygge sko.. ja i det hele tatt så er alt galt med en.

Skuffet. Veldig, veldig skuffet.

Så i dag vil jeg kjenne på det. Jeg vil ikke gå rundt å smile og late som alt er greit. Jeg vil være sur og skuffet. Spille bejewled Blitz. Glemme Frontier Ville.
La tv`en stå på med dårlige programmer. Og så gå og legge meg.

Så kan jeg stå opp i morgen til en ny dag. Nye muligheter. Være sterk, flink, blid og tolmodig. Så ordner det seg nok.
Men ikke i dag. I morgen!

Epler, boller, blåtimer, smiskekatter og sånt

September på sitt beste kan man vel si. Guri så fine dager vi har hatt! Jeg burde vel ha ligget langflat i beddene og lukt til krampa tok meg, meeeeen kan ikke skryte på meg akkurat det.

Det blir litt vanning sånn histen og pisten, mating av fisker og smårydding. Får vente til høstløkene skal i jorda. Jah!
Det er jo ikke dødslekkert i hagen akkurat nå. Men noen roser stråler da innimellom alt rotet.

Englantyne. Remonterer til min stooooore glede. En herlig marsipanrose.

Chicago Peace. Stakkars.. hadde nesten glemt hele rosen jeg! Passer ikke så godt inn der den står, men nå er den den eneste som blomstrer der, og får hele showet for seg selv.

Ellers så har jeg jo et stort epletre her. Det er en gammeldags type epler som jeg ikke husker navnet på. Ikke så gode å spise. Men utrolig gode i kaker og annet. Så i dag ble det litt epleplukking i sola.

Og litt bollebaking… Nå som jeg endelig har funnet en bolleoppskrift som til og med JEG klarer, så er det jo bare fryd i heimen. (Oppskrift her). I dag ble de fylt med eplemos og kanel.. mmmmmm.

Ute begynner lyset å forandre farge. Det blir blåere om kvelden.

Og på kveldsrunden i dag kom Bjarne og smisket så godt han kunne. Av og til tar han helt av og ruller seg helt inn i lego og kapteinsabeltannskuter.

Vilja og Jørgen er ikke imponerte..

God søndag!!! I morgen er det “på an igjen!”

TurboLotte tester Nidar Favoritter, gullpakke

I dag er en av de dagene da jeg synes synd på meg selv. Ja.. virkelig.
Uten at jeg gidder å gå noe nærmere inn på hvorfor det.

Men, hva gjør man da? Jo.. man ringer en venninde og klager sin nød, mens man labber bort på butikken og kaster alt som er usundt oppi handlekurven.

Som sagt så gjort.

Denne har jeg ikke sett før. Sikkert ikke så veldig ny, men den må jo testes!!

Nidar Favoritter irriterer meg litt. For jeg finner aldri en type som jeg liker best, for det er alltid en bit oppi der jeg ikke liker, og som blir liggende igjen til stor irritasjon, og som man ikke spiser før man har helt sjokoladeabstinens.

Men denne er jo knall!! Her liker jeg ALT!!



Design: Vel.. gullpakken blinker jo pent i butikken da. Men skiller seg ut fra de andre posene med Nidar Favoritter på den måten at jeg får assosiasjoner til Minde... Eller Freia gullruter kanskje?
Men ellers er bitene godt representert og avbildet på pakken. Jepp.. jeg er interessert.

La oss ta bitene èn for èn:

Caramello: En klassiker!!! Papiret er jo teit. Bare til irritasjon her. Men muligens lurt hvis den skulle knekke og man unngår masse kliss i posen. -Ser den.

Spesial: Denne er jo Gubbens favoritt. Men også en av mine. Desverre får Spesialen ødelagt litt av smaken sin når den er i pose med andre ting. Men alikevel. Spesial er et must!!

Smørbukk Fudge: JAAAAA!!! Jeg liker ikke hard karamell som bare klistrer seg i tennene. Men denne er jo Fudge.. og det er jo himmelsk. Den gode smørbukksmaken men tyggbar. Me like!!
Applaus fra sofaen her!

Bærmums: Hmmm.. denne ser litt kvalmende ut på pakken må jeg si. Får litt Hobbyassosiasjoner og det frister meg ikke akkurat nå. Men ble gledelig overassket. Denne er frisk og god. Passe seig.

Gratulerer, Nidar Bergene!!! En knallsuksess spør du meg!