Endelig!!!!

Vilja forsvant en gang for noen år siden, og var borte i èn uke. Men siden da har hun aldri gått langt avgårde.
Så forsvant hun herifra, fra det nye huset. Men vi fant henne igjen nedi drivhuset i det gamle huset bare to dager etter. Men denne gangen gikk det nesten to uker.
Men jeg mistenker en litt for territorial hannkatt her oppe for å ha jaget henne kraftig bort denne gangen. Nå var det nesten to uker.

Vi har hengt opp lapper. Mast på facebook. Lett overalt. Kjørt rundt. Og for ikke å snakke om hvor mange ganger vi har vært nedi gamlehuset for å se etter henne.

Men hun var pist vekk.. rett og slett.

Men i dag er hun hjemme!!!

Min datter bestemte seg for å stikke innom i gamlehuset å kikke i drivhuset en siste gang.
Og jammen lå hun ikke der sånn helt plutselig!

Hun tok henne opp og bar henne hjem. Det hadde ikke vært helt enkelt. For Vilja er ei som ikke er så glad i å bli holdt. Og hun var tydelig veldig redd, og skalv hele veien. Skvatt for hver minste bevegelse i trær og busker på veien.

Det var ikke bare vi som var glade for å se Vilja igjen. Lise ligger nå oppe i sofaen sammen med henne. Stille, stille for å ikke bli forstyrret og jaget bort.
Dakar Vilja.. litt pjusk i pelsen og ganske mye tynnere er hun nå tilbake for å bli skjemt bort etter alle kunstens regler.  Men det blir ikke noe tur ut for henne på et par uker nei.
Også for å følge litt med på om hun er skadet eller noe. Ikke alltid så lett å se med en gang.

Lurer på hvor hun har vært, og hva hun har gjort. Potene er ganske såre og skitne. Ikke likt henne. Halsbåndet hennes hadde hun også mistet. Kanskje har hun blitt jaget ned fra heia her, andre veien enn hvor hun er kjent. Og etter lang tid har hun funnet hjem til gamlehuset? Men hvorfor kom hun ikke bare opp hit da? Lurer på om det er den hannkatten hun er redd for. Huff..