Farvel Vilja...

Fyttigrisen. Jeg blir så forbanna!!

I kveld ringte de. Noen som hadde kjørt på Vilja. Akkurat på samme stedet som Georg.
-Her flytter vi langt derifra for å unngå slike veier. Vågsbygdveien og katt, er ingen god kombinasjon.
Men hvorfor skulle hun absolutt gå ned dit hele tiden?

Men Vilja har jo aldri vært noe glad i flyttingen. Hun trivdes egentlig aldri så godt her, og var nok nede i gamlehuset og deromkring hele tiden.

Men jeg er i alle fall glad for at de som kjørte på henne ringte og sa i fra. Det er ikke mange som gidder det engang.

Stakars Vilja. Hun hadde ikke en lett start på livet heller. Og har egentlig kjempet seg igjennom hele tiden.
Når hun kom til oss, så måtte hun kjempe mot Lille Grå. Så hadde hun en god periode sammen med Georg.
Men så ble jo han også overkjørt.
Hun likte aldri Lise heller. Men nå i de siste ukene ble de jo ganske gode venner. Huff.. så trist dette her.
Bare en katt sier mange. Joda. Men de blir jo en del av familien. Og det er alltid så trist når slikt skjer.
Hvorfor kunne hun ikke bare holdt seg her? Med friområde som nærmeste nabo, så er det jo et katteparadis. Men sta dumme jenta mi. Ned til hovedveien.. laaangt herifra. Der skulle hun går.
Selv om vi holdt henne inne i flere uker om gangen for å venne henne til dette stedet. Slapp henne ut kun i bånd de første ukene også. Men neida.
Hun var borte i flere uker om gangen. Men siste tiden kom hun alltid hjem hver kveld. 

Hvil i fred, kjære gullejenta. Håper du treffer Georg, og at dere kan leke igjen.