Jeg tror det går greit

 

Det er to år siden. To år siden det jeg var mest redd for i hele verden, skjedde. Pappa døde. 

Helt plutselig og uvventet. 

Jeg kunne jo ikke klare meg uten han? Hva skulle jeg gjøre nå? Helt alene på denne planeten?

Jo, hadde jo min mann og barn og alt det der. Men uten Pappa, visste jeg ikke hvordan det hele skulle henge i hop. 

Hvordan skulle min datter og sønn klare seg uten Moffar? (Min datter og Moffar på bildet)

Men nå er altså to år gått. Jeg er her enda. Vi har det egentlig veldig bra. Så det går greit, Pappa. Så lenge du passer litt på. 

                                                                         oo0O0oo

Joda, dagene går jo her. Og det er ikke lenge til jul. 

På søndag var Storesøster på Museet og hjalp til der. Og hun kom hjem med denne til meg som hun hadde rukket å lage. Utrolig kul greie. Knallsøt!!

Kattesituasjon: Vel. Vilja og Jørgen tuster rundt her. Vi skulle jo hente en katt til her i helgen. Men som sagt, så var dette en villkatt som behøvde helt andre forhold enn det vi har her. 

Men nå har det kanskje dukket opp en ny kandidat. Fra Dyrebeskyttelsen i Farsund. Høres ut som personlighet og alt passer midt i blinken for denne flokken. Så vi får bare håpe på det beste. 

Søndag bærer det avsted for å møte han. Spennende!!! 

Men det er jo ikke alltid like lett å få en katt som mange tror. Jeg foretrekker litt eldre katter, fordi de henger ikke så mye i gardinene og slikt. Hehe. 

Men de trenger jo litt lengre tid for å integrere seg. Men vi får se. 

I mellomtiden skal jeg hilde fra Jørgen å si: "Samma for meg, jeg bare ligger her så lenge".