Roseporno og annet rusk.

Nå spretter det fram her!! Guri så deilig.
Jeg kan nå gå rundt å bare nyte det hele. Litt småluking og vanning. Deilig. Det er liksom dette man har jobbet for i hele vinter og vår. Så det gjelder å nyte alt i fulle drag. Her er noen snuskebilder av noen få av herlighetene.

Souvenir d'Alphonse Lavallée. Fargen kommer ikke helt riktig fram her. Den er møøøørk.. og deilig. Dufter helt fantastisk. 
Busken i seg selv er ikke så stor enda. Men var ny i fjor. 

Her er bare et snobbebilde, rett og slett. Sjekk hanskene fra Laura Ashley. Kjøpt på nettbutikken til I gros Hage.  Her frekt og snedig plassert ved Constance Spry. 

Rapsody in Blue... Ok. Den er fin når den står sånn halvåpen. Men i løpet av dagen blir den grålilla. Ikke så fint. Men akkurat nå, jo da er den knallfin. Og den er vel den sterkeste traveren i hagen her. 

Denne Fuchsiaen, Caspar Hausler (?) vanskelig å tyde skriften på lappen, kjøpte jeg på hagemessa i våres. Utrolig stilig med det røde og det rosa sammen. Herlig sak dette her. 


Det er godt å få inn litt dramatiske farger i alt det rosa og hvite for tiden. 


Under her, kosekroken.. den blir desverre ikke så mye brukt som den burde. Men jeg ser for meg at det bare må være et bord og stoler her. Helt meningsløst men koselig stilleben uansett. 

På bordet står Westdale Aplleblossom. Også kjøpt på hagemessa i Lillestrøm i våres. Snakker om hysteriske tendenser for å skaffe seg denne. Den er bare helt villt fin!!

Blomstene går litt i ett med bladene, men det gjør at den er enda mer spennende synes jeg. Og passer godt i en litt antik krukke. 

Portugalhjørnet. He-he.. frø og stiklinger fra Orchis. Med et lite innslag av Søgne.

Alchymist..... til å spise opp

En av mine absolutt favoritter.. Elsket av mange, hatet av mange.

Kordes rosen Alchymist. En klatrerose som er bare helt vidunderlig! Min er ikke så mange år gammel og er ikke enda på sitt beste. Men alikevel helt skjønn.

Blomstene kommer i litt forskjellige farger fra aprikos til rosa og til orange. Og forandrer seg i løpet av dagene.
Den er ikke remonterende. Men min mor lærte meg da at man skal komme sent å gå tidlig på fest. Og denne her er akkurat passe fashionable.

Jeg har denne på rosebuen. Og i vinter frøs den ganske kraftig ned. Men kom tilbake som et skudd. En fighter!

Sjekk fargespillet....

Enjoy!

Jeg sier bare: Løp å kjøp!!

Beklager.. jeg skrev først at det var en Austin rose.. og det trodde jeg virkelig. Men det er jo ikke det. Det er en Kordes rose. 

Endelig en Hagefè.

Jøss.. skal si mye skjer i hagen i løpet av en helg. Jeg var i Oslo i helgen, og har nå løpt rundt siden i dag morges å nødvannet. Himmel! Veldig mye tørt gitt.
Gresset får bare være gult.. kan ikke vanne alt. Regnet kommer jo tidsnok, så da vokser plenen fort til igjen.
Men.. i posten kom endelig lappen jeg har ventet på. Hentelapp på posten!

Jeg har lenge lett etter en Hagefè. En engelsk Garden fairy. Det er mange  å få kjøpt, men det måtte liksom være noe spesielt med den. Men så en dag i våres kom jeg over denne på efairies.com.
Her er direkte link til garden fairysiden. http://www.efairies.com/garden_statues.htm

 Hun heter visst Caroline, the Suffolk Fairy.

Hun ser jo ut som hun er laget i bronse.. men det er bare sånn Resin-plastikk greier. Men tung og fin, og står støtt. Så nå sitter hun der å titter ned i dammen da.
En annen dame som gjør seg til her er Constance Spry!! Jeg simpelthen ELSKEr denne rosen. Helt fantastisk på alle måter. Kan ikke få sagt det nok.

Og denne.. Strawberry Ice.. vet jeg repeterer meg veldig fra fjordårets innlegg på omtrent samme tid. Men jeg bare MÅÅÅÅ...

Så var det de plantene som liksom ikke passer inn da. Men den har nå sneket seg inn under paviljonge denne her også da. Slyngblomkarse eller noe heter den vel? Fikk den i gave, og må si at det gjør faktisk ikke noe med bittegranne gult innimellom. Det bryter liksom litt av det kjedelige.

Og så har vi jo en hagefe til da..

Vi later som det er sommer i det minste

Ja hallo? Hallo? Varme?
Nei her er det søren meg kaldt. Hvis man tar på seg bobledress og legger seg på verandaen bak noe som skjermer for vinden, har man en slags sommerfølelse. Brrrrr..
Men solen skinner jo. Og det er vi takknemlige for. Så vi klager ikke. Neeeeida.

Lillegutt var strålende fornøyd med tre"hytta" si i epletreet. Ble innviet i går, med teppe og bamser.

Rosene trosser kulden, gitt.. helt utrolig. Men de popper nå fram, den ene etter den andre.
Regensberg har jeg skrevet om før, også i rosebloggen min ( som er dårlig oppdatert for tiden). Men den er så søt. Lavere rose kan man vel ikke finne.. så denne er perfekt i forkant av bed eller i krukker.

Geraniumene styrer på. Og Summer Skies er en av mine favoritter.

Moserose... knoppene er egentlig hele grunnen til at jeg kjøpte denne. Blomstene i seg selv er ikke så veldig spesielle. Men dette ser ut som en trollrose, spør du meg.

AAAArrrhhhhhh... Oraaange!!! Denne skrikende rosen, Westerland, står helt alene stakkars. Oppe ved drivhuset. Men den er bare knalltøff. Men kræsjer med alt jeg har, så den får stå der oppe.. hadde egentlig tenkt en gang å lage et sånt orange hjørne der oppe.. men får liksom aldri fingeren ut. Men kanskje det får bli neste prosjekt?

Denne stauden kjøpte jeg på salg på Plantagen.. to for èn eller hva det var. Kjøpte en blå og denne som er hvit med blå tegninger. Det sto ingen navn på... bare Norsk Staude.. ja hurramegrundt!

Anyone???

Ha-haaa!! Seee på dette kaoset da! Er det mulig? Potet, Squash, rødkål, romano broccoli, løk, rosenkål, salat, jordbær, rucola og den derre som jeg aldri husker hva heter på norsk Radicchio.. Og bittegranne skvallerkål som presser seg ut mellom pallekarmene. Og der... deeeeer nedi:

Noe rødt... noe godt!!! Mitt!!!

TurboLotte snekrer selv!

I serien.. "Jeg vil lage noe men gidder ikke bruke penger på det-og jeg har egentlig ikke peiling på hva jeg driver med", så kom jeg på her om dagen at jeg hadde lyst til å lage en slags trehytte til Lillegutt.
Men som sagt så har jeg ikke peiling på hverken snekring eller sånt. Men hva gjør man da? Jo man bruker fantasien og sunn fornuft.

Under verandaen fant jeg en lang planke som var igjen etter vi bygde verandaen. Men jeg måtte vel ha noen sånne.. to-toms-something å feste disse i, og til å lage stige av. Ikke hadde jeg spiker heller, så jeg raste ned til Montèr Vågsbygd.
Da jeg kjørte inn bak der hvor man henter materialer.. sto en ansatt herremann med ryggen til å pratet med en annen mannlig kunde. Og den "ansatte" så ikke meg der jeg kom. Jeg vet ikke hva de pratet om, men så begynte denne"ansatte" å danse.. Han hadde muligens noe musikk i øret eller noe. Men han rocket og svinget seg noe veldig der han sto.
Kunden så jo meg men fikk seg heller ikke til å si noe. Så vi ble bare stående der å beundre dansingen.
Plutselig skjønte den "ansatte" at det sto noen bak han.. og han snudde seg sakte.. sprutrød i fjeset.
Jeg bare lo, og sa at det der var jo en glimrende velkomst til Montèr.

Enden av leksa var at jeg fikk de materialene jeg behøvde, gratis. Det var noen stykker som var litt bøyd og slikt, og han mente han ikke skulle ha noe for det. Jeg vet ikke om det var fordi han var flau eller hva. Men kjekt for meg! Så jeg dro derifra med alle materialer og en pakke med spiker. Godt fornøyd med både dansing og innkjøp.

Så var det bare å sette i gang da. Noe hytte ble det jo ikke. Det er det ikke plass til her heller. Men en slags plattform hvor han kan sitte og leke er jo alltid gøy.
Lekker? Næh.. men grei nok synes jeg for ei som virkelig ikke har peiling. Og har bare en blomstrete liten hammer å spikre med.

Ganske godt fornøyd med resultatet egentlig.
Og så har noen flere roser begynt å blomstre..
Her er Crown Princess Marghareta. Austin rose.

Godt det ikke bare er meg!

Hurra for Alexander!! Det er i orden å bli forbanna innimellom. Noen ganger så er det rett og slett bare for mye. -Og man koker over.
Og til alle de som hvisker og tisker "herreguuud så barnslig!" når noen klikker litt..
Tenk dere litt om. Det er som regel en grunn til at noen sprekker!

Det er som regel en himla god.. eller mange små gode grunner til at noen sprekker.
Jeg synes det er tegn på at en lever. Mennesker som aldri blir sinte gjør meg litt nervøse.

Lever de? Holder de absolutt alt inne? De er jo som  levende trykkokere! -Og hva gjør de, når trykket blir for stort? Det tør jeg ikke tenke på engang.
Jeg mener.. hvis en blir forbanna, og knuser fiolinen sin, eller hva det nå skal være, så skader man i alle fall ikke noen andre enn seg selv?

Nei takk gud for de som tør å vise litt føleser innimellom. Hyl og skrik. Le og dans, sier nå jeg.


(Bildet er lånt fra: http://hissweetheart.wordpress.com/2008/09/09/)

Peoner, brudeslør og ville katter

Ventingen er lang. Gleden er kort... men guuuuuri det er verd det!

 

Jeg har flere Peoner her i hagen. Men flere av de er nye og det blir nok noen år med venting før jeg kan glede meg over blomstringen ja. Og når de først blomstrer så går det fort, desverre. Men som jeg sier, det er sååå absolutt verd det. Denne her ser ut som en kremdott...

Brudeslør har jeg ikke hatt i hagen før. Skjønte ikke helt hvordan de var.

Men fikk to små frøplanter av Ellea, og fyttikatta.. disse har jobbet seg inn i kategorien.. må-ha-hvert-år.

De danser elegant rundt de andre blomstene.. som et brudeslør.

Her sammen med Geranium x Magnificum og en hvit Malva.

Som sagt før har vi en slags "villkatt" som turer rundt husveggene her. Vi kaller han bare Bjarne. Han er så mager og tustelig.
Antar at han bor et sted, for jeg har sett han i et par år her. Men ser ikke ut til at han får den beste behandlingen akkurat. Ja ikke vet jeg. Vi har ikke matet han før da vi vet at det ikke er noe lurt. Men nå klarer vi ikke å motstå lengre. Han er helt desperat etter mat. Men er livredd. Bare vi beveger oss eller ser på han så stikker han av. Han er høflig mot de andre kattene og holder seg på sin plass.
Så nå har han begynt å spise litt her. Huffameg.. ja. Men klarer man ikke å la være så klarer man ikke. Jeg håper også med dette å få gitt han en ormekur. Ser ikke ut som han har fått det heller noen gang, nei.
Kastrert er han tydeligvis ikke.
I de siste dagene har vi klart så vidt å klappe han litt. Han er fremdeles skrekkslagen og hvis vi beveger hendene så skvetter han avgårde. Stakkars.
Men i desperasjon etter mat lar han oss sitte ved siden av seg mens han spiser. Så kanskje han lærer at vi ikke vil han noe vondt.
Daaakar, Bjarne!

Bildet er ikke så bra. Men det er vanskelig å snike seg innpå han der.

Så litt planteprat igjen.. he-he.
Geraniumene er nå i full gang. Geraniumbeddet blir bare mer og mer overvokst.. himmel!
Og kanskje i morgen får jeg hilse på Sarah Bernhard...

Gratulerer med dagen, TurboRasken!

I dag fyller gullgutten 5 år!! Hurra!!!
Lever godt opp til navnet ... eller kanskje han heller skulle hett: Hoppe og sprette-rasken.. Men det er vel typisk 5 åringer det da?

Må bli gulrotkake på han da..
Her er begge gullguttene igjen. Nesten akkurat like gamle.

Man tager en frosk, man tager en seng.

Jeg var på besøk i kolonihagene her i Kristiansand i går. Fytti så koselig!!

Og da ble man jo inspirert. Og da.. jo da må man jo bare gjøre noe.
Så drivhuset ble tømt...Utenfor så det ut som lynet hadde slått ned.

Jeg kastet meg i bilen og kjørte opp på den lokale brukthandleren her.
"Har dere en seng"?
"Ja det kom nettopp inn en nå"...
300 kr senere kjørte jeg glad og fornøyd med 1stk demontert seng i bilen. Madrassen som jeg prøvde å presse sammen i passagersetet var ikke helt samarbeidsvillig, og sperret nok ulovlig mye av sikten. Men heldigvis skulle jeg ikke langt!

Så var det å lete fram noen tepper og puter fra kjelleren.. og vips! Er drivhuset blitt brukende nå på sommeren også. Tomater, agurk, melon og litt annet får fint plass på sidene. 

Duken som jeg pleide å ha foran benken før, henger nå i taket mot den verste sola. Så kan man ligge der å titte opp på drueklasene mens de modner.
Så er tanked den, at siden jeg brukte et dørblad som benk før. Så når det blir vinter og det blir alt for kaldt og fuktig for madrass og puter. Blir sistnevnte puttet på loftet. Og dørbladet kan settes oppå stolpene på sengen. Da får jeg plass til en haug med planter der, og slipper at de står nede på gulvet.
Hurra for gjenbruk!

Roseblomstringen har så bittesmått begynt.
Finlands vita Ros, er den første som blomstrer som regel.

Denne er ny i år. felicite parmentier. Nydelig duft.

Men den teller ikke i blomsterracet her, siden den allerede var i knopp da jeg kjøpte den.

Håper denne klarer seg. Lekker!!





I det siste har jeg funnet pumpen i dammen, opp ned, et par ganger. Skjønte liksom ikke helt hva det var. Først trodde jeg det var Lillegutt som hadde vært på færde..måker.. ja i det hele tatt. Men i dag så jeg at det rett og slett var vinden. Der hvor pumpen står er det ikke så dypt, og vinden fikk den til å velte. Kjedelig.
Så da er gode råd...billige? Nære? Himmel hva heter det?
Anyway.. herr- frosk-i-sement-fra-plantagen måtte ta den jobben med å holde den nede. He-he.. ganske vittig der han stikker hodet opp av vannet.

Om å ikke ha det noe greit

Her på "Det blide Sørland" har vi det jo alltid så "greit"... Joda. Det er jo sant det.
Men faktisk så er det ikke alltid man har det så greit, selv om man svarer "joda!".
Ting er ikke alltid slik som de ser ut.

Hvordan har man det på jobb egentlig? Hvem er den personen som sitter der borte i hjørne. Hun eller han som egentlig tuster mest for seg selv.
"Åh, h*n er jo så sææær. Vil bare være i fred" tenker vi vel ofte?
Særlig Sørlendinger er flinke til å ikke bry seg. Her nede på bibelbelte er vi kjempeflinke til å virkelig ikke bry oss i det hele tatt.

Jeg lurer på om det er litt sånn at en egentlig ikke mener å ikke bry seg, men at vi har på en måte fått printet inn i hodet, at vi ikke skal forstyrre.
Men for guds skyld!! Forstyrr!!

Jeg var på et kurs en gang om Cultural Awareness. Det er det beste kurset jeg noen gang har vært på. Og en ting han repeterte ofte var: "Behind every action, there is a good intention".
Først reagerte vi negativt på dette. Men uten at jeg skal greie ut i det uendelige om dette, så er det jo sant. Jeg tror faktisk ikke at folk alltid mener å være så "dredne" som de ofte kan være. Men det er vel mer som jeg nevner over. Man vil ikke forstyrre... være masete.

Men neste gang dere planlegger en hyttetur, eller en liten tur på byen. Tenk på hvem som sitter ved siden av. Den personen hører kanskje alt. Selv om h*n ikke sier noe. Så kan det faktisk være at den personen hadde satt pris på å bli spurt.

Hvordan snakker vi til hverandre? Når vi er på butikken.. på jobb..
Hvordan svarer vi egentlig når noen spør om noe? Hogger vi tilbake fordi vi er stresset? Hogger vi tilbake fordi vi føler oss kontrollert hvis noen spør om noe vi holder på med?
Eller kanskje den personen faktisk spør for å skaffe seg informasjon? For å være litt "med". Eller rett og slett et klønete forsøk på å være litt sosial?
Skal vi da bare snu ryggen til og himle med øynene? Skal vi alltid anta at den eller de som sitter der ikke er interessert i å være med på noe som helst?

Prøv å tenk litt.. burde vi kanskje være litt snillere med hverandre? Burde vi kanskje tenke litt på at det er ikke sikkert at alle har det så himla greit?

Kanskje den personen på jobb som er gretten og sur har en grunn?
Kanskje den personen som faktisk plutselig gikk i sinne hadde en utrolig god grunn?
Jeg tviler på at noen blir sinte og fortvilet fordi de ikke har noe annet å gjøre.
Kanskje h*n faktisk har kommet til et punkt hvor h*n ikke vet hvor eller hvordan h*n skal klare å komme seg igjennom dagen uten å gråte foran alle sammen?
Det er ikke noe greit å sitte der å se at "alle andre" har et sosialt liv på jobb, og en ikke er en del av det. Latter.. knising.. kaffekrus som klirrer. Mer hvisking og blikk..
Guri så gøy det er når en er med. Men himmel og hav så vondt det er når en blir fryst ut. Eller rett og slett ikke vurdert til å være med i samtalen i det hele tatt?
Det er ikke sikkert at den personen egentlig er så himla opptatt hele tiden, og virker som h*n ikke er interessert.
Spør... inkluder.. smil.
Det teller mye mer enn en tror.