TurboLotte mener noe -igjen..

Ja for tiden driver jeg å tar noen kurs på kveldene. Markedsanalyse, salgskurs og noen kurs i praktisk økonomi og budsjett.

Hvorfor det? Jo rett og slett fordi jeg kan alt for lite om disse tingene. Og jeg har lenge gått med tanken om å åpne en egen liten butikk. Kanskje en nettbutikk i første omgang for å se litt hvilke varer som går og ikke. Ja for å sonde markedet littegranne.

Men i første omgang kursene for å lære så mye som mulig. Her må man trø varsomt og sjangsene for å gjøre alvorlige feil er mange.

For en tid siden var jeg superentusiastisk. Idèene flakset rundt i hodet og inspirasjonen vokste og vokste jo mer jeg tenkte på det.

Drømmen om å skape noe selv. Om å kunne gi det lille ekstra som det blir vanskeligere og vanskeligere å få tak i siden det store kjedene spiser opp det meste av butikker og småbedrifter.

Men.. etter kurset i går i økonomi... datt all inspirasjon av meg som dårlig pudder.. Himmel og hav.
Inntrykket som jeg sitter igjen med er følgende. GLEM DET!!! Det er nesten umulig å starte en butikk hvis du ikke er milionær fra før eller har en enorm egenkapital og haugevis med mennesker som står klar for å hjelpe deg med alt mulig.

For et vanelig dødelig menneske, blir det alt for mye skatter og utgifter. Man har ikke sjangs til å kunne ta ut noe lønn til å leve av på mange år.. HVIS man skulle være så heldig å faktisk unngå konkurs før det stadiet.

Da er det jammen ikke rart at de store kjedene har tatt over det meste. Men er dette riktig? Hvilket land er det vi vil leve i egentlig? Tenk på alt som forsvinner i dette dragsuget.

Et lite eksempel: Sko... det koster like mye å få reparert sålene på et par damesko som å kjøpe nye. Resultatet blir jo at man må faktisk lete med lupe for å finne de få skomakerene som er igjen. Snart er de vel totalt utryddet de også. Så da står de store skokjedene klare og gnir seg i hendene mens de spyr ut med enda dårligere sko som varer enda kortere. Og så er vi igang.

Koselige butikker med personelig service? Nope... Cubus, Plantagen.. you name it. Denne typen kjeder er de som blir igjen.

Bruk og kast øker mer og mer.

Hva med miljøet? Er vi ikke så opptatt av dette nå? Men hvis det er så umulig for folk å kunne drive småbedrifter som hjelper til med gjenbruk og reparasjoner. Eller som selger kvalitetsvarer for eksempel... da oppfordres vi igjen til bruk og kast. Og søppelberget vokser og vokser.

Vi blir vant til å kjøpe all mat som er pakket inn i plast. Vi aner ikke hva vi kjøper og hvilken kvalitet det er. Men ingen spør.. ingen klager. Det er jo så billig.. så til slutt er dette det eneste man får tak i.

I byen her var det flere slaktere for noen år siden. Nå er det ingen. En "viss" Kiwibutikk her i byen sier de har slakter der. Men de kan ikke skjære en pølse i to engang. De har inget utstyr til dette... kjøttet kommer slik utenifra og du kan ikke velge.

Det er merkelig at hvis du vil sitte i gågaten i poncho og skrike.. så får du stipend og støtte for dette. Fordi det er kunst og kultur...

Men hvis du vil prøve å starte noe eget som har med salg å gjøre.. neida. Kroken på døra og haugevis med skatter og avgifter. GLEM DET!!! Overlat dette til de store intetsigende kjedene som spyr ut med billige kinaproduserte varer som ikke holder lengre enn et par måneder. Men det er jo ikke så nøye... for vi bare kaster det å kjøper nytt! Hurra!!

Fytti... jeg blir rett og slett litt matt...