TurboLotte rabler igjen..

Huff for en uke det har vært! Det er gøy å ha mye å gjøre. Jeg blir litt gira av sånt. Men når det blir for mye, og litt for mye mas… da er det ikke gøy lengre. Og at man ikke får hentet seg inn på en måte. Næh.. det er ikke stas.
Saken er at i min jobb har jeg mye med et land på andre siden av Atlanteren. Et land hvor de kommer på jobb når klokken er sånn ca 3 her i Norge. Og et land hvor det ikke er normalt at noen må hjem etter jobb. Et land hvor de fleste har Nannys som passer deres barn hjemme. Da er det ikke så lett å si at en ikke kan gjøre det de ber om fordi at de menneskene som sitter med den informasjonen du trenger her i landet faktisk har gått hjem for dagen, eller at en selv må hente barn i barnehagen, eller rett og slett fordi at en har en familie hjemme som venter. –Sukk…
Men heldigvis er det ikke alltid sånn. Dessuten har jeg begynt på  kurs på noen kvelder også. Så overtid og så rett på kurs, og så hjem kl 21.30 tar på i lengden.

Så etter en sliten uke på jobb kommer man hjem og ser for seg en rolig helg. Joda. Og hva gjør man for å slappe skikkelig av? Jo man finner ut at man skal lære 4-åringen å sykle uten støttehjul! –Balsam for sjelen dette her!.
Det er ingenting som mykner opp stive kontorskuldre bedre enn en skikkelig løpetur rundt i ring, krokbøyd for å holde fast en minisykkel med en lettere utolmodig og ikke steintøff 4- åring, mens man kommer med oppmuntrende tilrop.

De første tre-fire rundene går greit. Helt til man prøver å løsne taket bittegranne… sykkelen vingler litt, og Gullgutten får hetta og blir knallforbanna. –Hvem i all verden har han dette fra? Meg, sier du? Ok. Ser den og legger meg flat. Utseendet fra Pappan og sinnet fra Mamman. Ja jeg er overlykkelig over å kunne bidra med noe!

Vi prøver igjen i morgen tror jeg.
Så nå er endelig Gullgutten i seng og Storesøster er opptatt med sitt. Gubben har druknet seg i YouTube og jeg? Jo jeg trekker et lettelsens sukk. Det er helg!

Men før dette måtte det ryddes her. Og Lego og andre småduppeditter ligger som vanlig strødd overalt. Alle som har barn kjenner vel til smerten ved å trø på en legokloss. Men av og til blir jeg stående å se på det. Hva har skjedd her?

Her ser det ut som vi har en mann som kanskje ikke helt har skjønt at høsten er kommet ( og egentlig har vært her hele sommeren), eller kanskje han er en turist som har fått himla dårlig informasjon om klimaet her av turistkontoret. Det ser ut som han skulle ut med søpla. På veien har han tydeligvis hatt et uheldig møte med  noe som ikke er et vanlig innslag i den norske fauna. Men i disse klimakrisetider så er man jo ikke overrasket over noe. Beistet til høyre i bildet ser ganske skyldig ut, selv om den gjemmer seg bak den rosa klossen og later som den “tilfeldigvis kom forbi”.
Her har både ambulanse og brannvesen måtte trådd til. Huffameg. Ser ut som lillegutts leker har hatt en hektisk dag de også.

Hagen er tristelig forsømt i disse dager. Heldigvis er det noen som klarer seg okke som.