Tydelige forandringer.

Ingen tvil om at høsten er her. Èn ting er hva kalenderen sier, og èn ting er hvordan det virkelig er. Nå er det ingen tvil i hvertfall. Ute er det typisk september.

Tubochina begynner blomstringen sin nå. Alltid litt for sent synes jeg. Jeg har prøvd å ta den inn for å “redde” den fra kulden. Men da kaster den bare alle knoppene. Så den får stå ute ved døren så lenge.	Denne stauden, Polygonum Affine er en artig sak. Den blomstrer jevnt og trutt fra sommeren og utover høsten. Hver blomst er forskjellig fra hvit til mørk rød. Stakkars Abraham Darby, kjemper mot høsten i bakgrunnen.
Det er ganske mye som blomstrer fremdeles. Selv om det er pjuskete og lite pent. Nicotianaene klippet jeg ned her på sensommeren da de ble så lange og uregjerlige. Men nå er de i full gang igjen.	Den hvite Cosmosen er helt på høygir. Men den er slitsom. Slenger seg og legger seg ned uansett hvor mye jeg prøver å binde dem opp. Bak er de gule Helianthusene som ikke er lette å bli kvitt. Obs.. tenk deg om før du planter disse.
Fløyelstjæreblomst blomstrer enda. Ganske stilig struktur her med det sølvgråe mot den sjokkrosa og sorte frø inni kapslene.	Denne tror jeg er en ettårig Scabiosa Chianti. Puslete greier dette her. Men sånn på nærthold er de jo veldig fine.
Anemone, Kønigen Charlotte. Vi har to ting felles… navnet.. vel bare det siste, og at vi er ganske pjuskete og slitne begge to for tiden. Men vi står nå der og prøver så godt vi kan.	Crown Princess Margaretha. Austinrose. Nyyyyydelig som alltid. Gir ikke opp hun heller. Fargen er nesten umulig å fange opp på kamera. På dette bildet ble den veldig rosa. Men er i virkeligheten mer mørk gulorange.. en fantastisk rose.
Hva heter nå denne igjen?	Høsten er kommet til dammen også. Vannlijer visner og furunåler må fiskes opp hver dag…

Stakkars hagen. Jeg har ikke tid eller overskudd til å følge den opp akkurat for tiden. Jeg sleper meg opp til drivhuset og pliktvanner det som er der. Resten som er ute må klare seg selv. Men det er jo slik det skal være. Så er jeg megadrittlei i vinter. Og så.. omtrent rett etter jul kommer all hagegalskap tilbake. Det er godt med en pause, og supert når man skal begynne igjen.