Jeg er jo litt sånn freak som må teste det meste av nye ting som kommer på godteri/kakefronten. Så i serien “Desperate og late husmødre” så tenker jeg jo først at dette er midt i blinken! Så valget falt på disse her.
| |
Innpakningen: Melangelogoen er tydelig midt på pakken. Denne logoen appelerer jo til oss som er “voksne” nå. Den sier liksom at dette er noe ekte og ordentlig. Mamma brukte jo alltid Melange margarin. Hadde dette vært et annet ukjent merke er det ikke sikkert at jeg hadde fått samme følelsen av noe “ekte”. Heller ikke alt for glorete farger. Sånn passe seriøst. | Jeg kjøpte disse i går ettermiddag og la pakken i kjøleskapet. De hadde da tint i løpet av natten og virker som de hadde begynt å heve litt selv i kjøleskapet. –Bare dette får det til å ringe en alarmbjelle hos meg? Så da jeg åpner posen hvor de forhåndsformede deigemnene ligger i…så slår en eim av “konserveringstoffer” mot meg. En lukt jeg kjenner igjen fra alle de kakene og slikt man fikk kjøpe i Italia og som aldri ble mugne eller dårlige.. ikke bra. |
| |
Inni pakken ligger to poser med pulver og en med kokosstrø. Det står på pakken at man skal lage vaniljesausen tidlig i prosessen. Kanskje fordi den skal tykne. Utrolig lite. Knapt en spiseskje til hvert skolebrød. Litt blek og smakløs synes jeg. | Etter å ha hevet i ovnen som beskrevet på pakken så blir de høye og luftige. Men selfølgelig klapper de helt sammen når man lager hull til vaniljekremen. Men det er sikkert greit. |
| Resultatet ser utrolig bra ut. Sikkert mye bedre enn hva jeg kunne fått til ved å gjøre det fra bunnen av. Lette og fine. Men smaken uteblir. Kjedelig-kjedelig. Vanligvis når jeg baker noe ( som er alt for sjeldent ) så forsvinner det fra kjøkkenet før en får sukk for seg. I skrivende stund ligger det fremdeles 3 stk igjen der ute. Og Storesøster sier hun er mett. |
Det er vel en dom i seg selv. Lillegutt liker ikke kokos i dag. Han slikket vekk kremen i midten. Tok noen småbit av kanten. Ellers lot han de ligge. Gubben og jeg spiste en hver. Men vi fikk ikke det gjærbakstkicket vi pleier å få. Og alt i alt, tok jo dette ganske lang tid alikevel. Så nei.. neste gang kan man like godt lage de selv.
Men når det er sagt, er det sikkert greit å ha en slik pakke på frysen hvis man plutselig får gjester om en time eller to..
ooO0Ooo
Ellers har dagen blitt brukt til å rydde inn planter i drivhuset. En deilig følelse. Endelig kan jeg liksom bruke drivhuset igjen. Det er liksom det som er koselig med drivhus. Å kunne stå der inne med kaffekoppen mens uværet uler utenfor.
Georg var med hele tiden. Løp fram og tilbake. Litt engstelig når drivhusplatene ristet i vinden. Men han synes det var spennende. Så nå er han ganske sliten ja. Ingen kan slappe av som en katt. Beundringsverdig!
11 kommentarer:
Sikken en fin kat, der rigtig strækker sig ud :-)
Da er man jo herved advart:-) Takk for drivhuskjas og kaffe forresten:-)
Godt at du har testa for oss! Jeg så reklamen for dette her igår og tenkte at det var jo kanskje en god ide.
Hjemmelagde skolebrød forsvinner før melisglasuren rekker å stivne fast i kokosen. Så de uspiste restene forteller egentlig alt.
Genialt bra anmeldelse!
Svært bra, Charlotte. Fortsett slik!
Nå slipper jeg å prøve den der, i alle fall :-D
Dette var interessant: ) Jeg hadde så lyst å prøve dem. Bollene dine ser veldig gode ut, men bilder kan lyve....
Takk for testen. Ellers høres det godt ut å være i rute med drivhus!
:-)
Har bakt skoleboller i dag jeg også,min oppskrift er også bare, poffalt i en bolle, og røre i en bolle , vente,trille ,vaske bort alt rotet ,heve ,steke.
Dine gode ut , og greit å ha med seg på hytta, takk for tips
Her er mine
http://josimo-josimo.blogspot.com/2009/10/sukkerste-skoleboller.html
Hilsen meg
Fornøyelig bilde av katten!
...og så styrer jeg unna de der bollene :-)
hei. Jeg lagde skoleboller/purker fra bunnen av igår. Her ble det ikke mange igjen Qehenne
Pus er nydelig, men skal slett ikke spises.
(for noen år siden, da vi hadde kattunger som skulle ha nytt hjem - fikk vi en henvendelse fra en med relativt gebrokken stemme som ville ha den katt. Etter en laaang samtale forsto jeg etterhvert, at den damen var ute etter å fø opp katten, for så å spise den. Hun fikk den ikke, og jeg fikk en helvedes kjeft for i det hele tatt å ha publisert at katten var klar for nye eiere. Katten var hennes siden hun var den første som tinget den.
Nå fikk den heldigvis et annet hjem....
Så om Melange.
jo,jo men her kunne jeg har skrevet bøker.
Men, i dag bruker vi ikke melange, og vi er blitt så late at vi kjøper dypfryste mini-vannbakkels.
Går det an å være så late da?
Men, middager lages nesten alltid fra grunnen av med ferske råvarer.
Tell ikke for lenge på de samme knapper, da må de skiftes ut.
Ha en flott uke
Legg inn en kommentar