Luke nr. 18. –Tiddelibom!

Det snør det snør, tiddelibom!! –Og det blååååser!

Bilden viste –6 grader i går. Men i vinden må det ha vært myyye mere!

Fyttikatta. Satt nesten en time i kø på vei til jobb. Jeg fatter og begriper ikke, at folk ikke skjønner, at hvis man har en vei, med mange sideveier, og man slipper ALLE inn fra sideveiene. Hva skjer da? JO INGENTING.. for oss som står bak. Vi kommer ikke av flekken. Himmel og hav.

Men da var det jo koselig å komme inn på jobb og finne ut at det var julefrokost i kantina. Veldig koselig. Alle tok seg tid til å spise varme rundstykker, pålegg og gløgg.

Hue er totalt bommuld og halsen kjennes ut som en kaktus med hekseskudd. Slepte meg igjennom dagen på jobb og gledet meg til å komme hjem å få litt pleie. Men neida. Da var Gubben også syk. Så han hadde lagt seg. Ja-ja. Man får vel lønn i himmelen.

Lillegutt ville ut å ake. Og det skjønner jeg jo godt. Så etter en kjapp middag slang vi på oss alle klær vi kunne finne føltes det som, og ut i kulingen og snøen.

Guuuri så deilig. Mye bedre kur enn å ligge på sofaen.

I fjor fikk han ny snowracer. Men etter et par turer som gikk “litt” for fort. Ble han egentlig ganske redd for den der. Så jeg var litt spent på hvordan han ville gripe det an i år.

Men her var alt ont glemt, og han satte utfor som om han ikke hadde gjort noe annet.

Og styret hadde han også fått dreisen på, så nå kunne han jo svinge også. Og det er jo faktisk en fordel.. ha-ha!

Men èn regel må han lære. Skal man ake selv, så må man dra opp snowraceren selv også. ( Ok, hjalp litt innimellom da. )

Regler om biler og slikt måtte gjentas igjen og igjen. Heldigvis bor vi i en blindgate, men alikevel!