Ikke for sarte mager akkurat...

I går var Storesøster og jeg hjemme hos en av de som har Zoologisk forenings barnegruppe. Vi hadde jo funnet en kråke på veien, og som Askeladden så tok vi dem med hjem. Vi ringte B, og spurte hva vi kunne gjøre med den. Og joda. Koke og skrelle!

Da vi kom dit var det flere der, og annet vi kunne tuste med. Det ble litt skallerensing og flåing. Merk: ingen dyr ble skadet eller avlivet for disse tingene. Dette er lovlig "roadkill". Dvs dyr som er funnet døde allerede.

Stakkars Nøtteliten og Rotta...De ligger til tining på radiatoren.

Kråka som vi fant, var litt for mye spist på av rovdyr. Så her kan ikke kroppen brukes. Så storesøster må ta av hodet og føttene. De skal vi bruke.

Storesøster studerer ivrig, anatomien til kråka.. eller det som er igjen av den. I gryta ligger kråkehodet sammen med et måkehode. De skal nå kokes.. utenfor... blæææææ

Her får hun faghjelp for å lære hvordan og hvor man skal skjære. For å bevare skinnet, og kunne flå det ordentlig.

Nøtteliten var antagelig overkjørt.. han var ganske klein innvendig, og det tøt litt for mye her og der. Så da må Mor trø til for å fjærne gørra så pelsen ikke blir så tilgriset. "Men himmel, hvor mange meter med tarmer har et ekorn egentlig?!"

Det lukter ganske stramt av nykokte fuglehoder... tar en stund å venne seg til.

Alt må pirkes bort. Ingen kjøttrester kan bli igjen. Men kråkehodet er ganske porøst og skjørt, så her må vi være forsiktige.

Da er Nøtteliten bare skinn.. og ingen ben. Vasket i zalo og fønt. Nå må han ligge til tørk, innsmurt med et slags pulver på innsiden så det holder seg. Tror det blir en omgang med børsten også.

Kråkeføttene er satt til tørk på en ispoporplate sammen med kråkeskallen. Nytt innslag til Storesøsters samling.

Mer lærerik kveld skal man lete lenge etter! - Men av en eller annen grunn detter gutta ut av slike ting. De synes det er alt for kvalmt. Merkelig ...

Får vente noen dager før vi tar bilde av de når det er helt ferdig da.
Foto: Beate Johansen, og meg.