Jeg har nettopp snakket med skolen.
Jeg vil ikke gå inn på personlige detaljer om hva som er problemet her. Men grunnen til at ingenting av det de lovet oss og det som hun faktisk har krav på, er blitt fulgt opp...
Sykemeldte lærere og andre elever som spiser opp alle ressurser.... Det var enkelt og greit svaret.
Så om mine barn går nedenom og hjem, og ikke får den oppfølgingen som vi faktisk betaler skattepenger for, så er det bare sånn det er. Ikke alle har rett til oppfølging i skolen tydeligvis.
Det verste er jo at i denne klassen er det faktisk elever som bruker de fleste timene på å ligge på gulvet å skrike med bena oppetter veggen. Dette forstyrrer ekstremt flere elever. Men som læreren sa, da jeg spurte om hva de gjorde med dette.
"Nei jeg er jo bare en vikar, og har ikke jobbet så lenge. Så jeg kan jo ingen tips og triks enda."
Da jeg spurte om hvorfor disse elevene eventuelt ikke kunne bli forvist fra klasserommet, fikk jeg denne beskjeden:
"Nei da går de bare å forstyrrer noen andre. Og vi må jo ha respekt for de andre klassene".
Joda, da er det kanskje ikke rart at slike ting som dette skjer på noen læreres julebord?
Jeg skjønner meg ikke helt på noe av det jeg. Hadde jeg som foreldre, fått en telefon hjem om at min sønn eller datter drev å knuste ruter på skolen, skøt fyrverkeri i gangene eller lå på gulvet å skrek i timene??!!! Jeg hadde jo virkelig blitt rykende sinna på mine barn. Og jeg hadde gjort alt for å få en slutt på dette. Om så at jeg måtte ta fri fra jobben, sitte i klasserommet personelig og passet på at de ikke forstyrret de andre. Himmel og hav. Det må da gå an å snakke til elevene eller?
I følge den læreren jeg snakket med så kunne de faktisk ikke det.
På skolen har det blitt knust ruter og brent søppelkasser, ikke daglig, men i alle fall ukentlig. Vi vet jo hvem de er. Hvordan kan de bare få fortsette? Dag etter dag?
I følge et av mine barn, pleier denne læreren å stå å skrike i klasserommet.. uten at noen hører etter.. Konsekvenser? -Ingen.. jeg er helt matt.
Vi foreldre har da en PLIKT til å lære barna våres å te seg blant folk eller?? Eller er det bare meg som er helt gal?
Greit nok at vi skal kreve at lærerene skal gjøre jobben sin. Men det er da ikke mulig for dem å gjøre det når barna oppfører seg helt villt? Ærlig talt. Ikke rart de blir sykemelte i hytt og pine.
Begynner virkelig å helle mot ja til privatskoler her nå jeg. Vet ikke om jeg orker dette mer.
Innlegg
13 kommentarer:
Som mor til et av de barna som andre foreldre mente burte ut av kalsserommet, ut av skolen og ikke ha omgang med hverken deres barn eller noe som helst, så kan det svi at "ingen" vet hvor mye en slik foreldre sliter og stanger hodet i veggen for å få rettet opp på alt det som skjer. At også sånne mødre/ foreldre/ barn sliter (og har slitt lenge) med å finne fram til og få godkjent at barnet skal få komme ut av klasserommet og føle at det overlever dagen uten å måtte ty til å tenne på en søppelkasse for å bli sett/ hørt den dagen.
Kommunebyttet og sterkere voksen i administrasjonen fikk biter til å ramle på plass, skoletilbud til å bli bra for både elever i klassen, barnet jeg satt til verden, og lærere som fikk vist hva de virkelig er gode på. Jeg er takknemlig i dag, men gud så sint jeg var da jeg ble hengt ut som den dårlige foreldere med uklar innsikt på forrige skole, enda jeg stod daglig på trappa i administrasjonen og bad om hjelp. Kommuneøkonomi gjorde det lettere å henge ut meg som en "dårlig mor" med et "uoopdragent" barn, enn å undersøke hva som kanskje lå til grunn for all kaoset.
I dag opplever jeg at "alle" de barna som fikk hjelpen i samme periode, ter seg som folk. Og de som "slapp" disse elvene i klasserommet, fikk større albuerom og ro til å styrke fagene sine. Men det har kostet, og tilbudet blir lagt ned på grunn av innstramninger, ja. Hurra for knappe ressurser i/ til skolen....
Jepp, hurra for det!!
Og hva er en bråkmaker, og hvilke kriterier skal legges til grunn før man gir en unge det tilnavnet? Jeg har fått telefoner fra skolen, og tilbragt utallige timer i klasserommet på bekostning av arbeidsgiver, vært rykende sinna og snakket i det uendelige til min "bråkmaker". Min jobb startet før ungen begynte i første klasse, da kommunen ikke hadde ressurser til å tilpasse skolehverdagen elevenes behov.
Det ble f#&¤% ikke sydd mye puter under armene på min unge - men bråkmakerstempelet hadde han uansett. Og som mor føltes det som å leve i en konstant og permanent krisetilstand.
For oss ble løsningen å flytte og gi ungene en ny start. Det var eneste måten å komme ut av den rollen han var tildelt i klassen. Nye lærere, nye klassekamerater, nytt miljø.
Jeg heller også mer og mer mot ja til privatskoler. Den måten det offentlige Norge ivaretar skole-elever på har fram til nå ikke imponert meg.
Stiller meg helt og fullt bak det siste avsnittet til Rita her!
Ellers mener jeg mye på dette området, men lar resten ligge...
Skulle uansett ønske at skolen hadde nok ressurser og "antenner", slik at individet ble sett og godt ivaretatt...
Ja, jeg tror at høyere lønninger til lærerene er en løsning. Slik at læreryrket kanskje blir litt mere attraktivt og konkurransen om jobbene litt større?
Jeg oppfatter deg som både skriv- og talefør. Så hvorfor ikke ta denne debatten videre til kommunestyret som bevilger (eller snarere ikke bevilger) penger til skolen. Med økte ressurser til skolen kunne lærerene kanskje få tid og rom til å gjøre den jobben de så gjerne vil. Hilsen en sykemeldt lærer.
Det er ikke lett å være lærer når elevene ikke greier å innordne seg gruppen. Og det er ikke lett å være barn som ikke greier å innordne seg gruppen, og det er ikke noe særlig å være de andre barna i gruppen når det blir mye konflikter.
Jeg vil tro alle "problembarna" (les ikke konform oppførsel) kunne hatt en mye bedre skolehverdag dersom de ble møtt i større grad på egne premisser. Det er ikke for alle å sitte pent ved pulten, uansett hvor god oppdragelse de får (men for mange så er det nok kun oppdragelsen det skorter på også). Skolehverdag som tilpasses bedre adhd og andre sykdommer/utfordringer ville gjøre det enklere både for det barnet som ikke passer forma, og for alle de andre rundt.
Men, og dette er et stort men, jeg tror ikke alle barn absolutt på blanke fy skal gå på vanlig skole. Noen få ekstreme tilfeller tror jeg vil ha det bedre på spesialskoler, eventuelt ha eneundervisning med.
Jeg kjenner flere lærere og har hørt min dose med historier og når eleven er så komplisert at eleven til en hver tid gjennom hele skoledagen har to ekstralærere med seg (som også har som oppgave å holde fast eleven ved behov), og er direkte farlig når han får utbrudd (les stikker spisse blyanter i pulsåra på læreren), ja, da synes jeg det er drøyt å forlange at resten av klassen skal måtte få sin arbeidsdag full av konflikter og frykt.
Lærer til denne nevnte eleven virkelig engasjerte seg for å forsøke å finne bedre løsninger for eleven, men ettersom foreldrene nektet å sende barnet på spesialskole (der var stående plass), så hadde ikke skolen noe valg, eleven måtte gå på skolen, de kunne ikke utvise eleven eller ta denne ut av klassen.
Jeg mener mangt og mye om dette, Charlotte, men tror jeg heller vil snakke med deg om det. Sitter litt i et "nabo"glasshus her, vettu.
Oj,da - den anonyme er meg.
Det er ikke alle foreldre som bryr seg, faktisk. Det finnes foreldre som ikke tar telefonen når skolen ringer, og forteller det til ungene så ungen kan slenge det i trynet på lærer og rektor dagen etter.
Siden jeg har RIKELIG med innsidehistorier fra tre svært ulike privatskoler (ideologisk/religiøs/utland) har jeg ingen tro på at gresset er grønnere på den andre siden.
En åtteåring som tar av seg beltet for å banke klassekameratene har ikke lært det i gata, det er lært hjemme, i beste Bærum for dét tilfellets skyld.
Jepp Anita.. godt at noen sier den siden også.
Jeg VET at det er noen foreldre som faktisk ikke bryr seg om ungene herjer på skolen. Jeg sier NOEN... Og jeg kjenner desverre noen...
Jeg anmeldte til slutt skolen/komunen for omsorgsvikt. Det gjorde liv i leiren skal jeg si deg. men vi var så slitne og vi ville gi ungen en ny start uten stempel og med blanke ark at vi valgte å flytte.
Utrolig frustrerende å høre at etter at vi flyttet for ett år siden har to andre barn fra samme klassetrinn flyttet også på grunn av mobbing. Jeg har også hørt at det er først nå de har giddet å begynne å ta mobbe situasjonen i klassetrinnet alvorlig. tre flytting og en trussel mot livet med kniv skulle det til. I mens gikk poden min og flere andre barn med redsel for å gå på skolen. Min sønn har i etterkant fått diangoser. Jeg hylte og ropte om hjelp men fikk bare stempelet udugelig mor føltes det som. Ingen lyttet.
Skjær aldri alle skoler over samme kam. Det er store forskjeller ute og går. Et paradoks i grunn fordi alle barn har jo rett til lik skolegang. Hører psykisk og fysisk terrorinn under det. Tror neppe det står i loven nei.
Min sønn har urolige dager. han har nå fått en fast assistent og en ekstra en til klassen generellt sett. Tro meg det har hjulpet. Skolen tar oss foreldre alvorlig og vi får den hjelpen vi trenger og guttungen har tåelelige dager og det har klassen også. Fagmessig sett er det himmelstor forskjell. Fra det vi kalte for lite godt og noget godt er han nå oppe i meget godt og særdeles godt.
Det ville aldri skjedd på gamleskolen.
Gode råd til deg. prøv å flytt skole. høres ikke ut som skolen dere nå har er til å snakke til.
Lineca: Ja trust me.. kjenner til det der ja.
Vi trodde alt skulle bli så mye bedre når vi flyttet fra barneskolen til ungdomsskolen. men desverre ble det nesten bare værre. Og ja, vi har vurdert å flytte flere ganger. Men hvor... sukk.
Legg inn en kommentar